Horace Engdahl
| Horace Engdahl |
|---|
Horace Oscar Axel Engdahl (født 30. desember 1948 i Karlskrona) er en svensk litteraturviter, ballett- og litteraturkritiker, essayist og oversetter. Han ble innvalgt i Svenska Akademien i 1997, og var i perioden 1999–2009 akademiets faste sekretær, dvs. akademiets talsmann og primus inter pares.[1] Til hans oppgaver hørte å kunngjøre vinneren av Nobelprisen i litteratur, som utpekes av Svenska Akademien.
Engdahl tok doktorgraden ved Stockholms universitet i 1987 med en avhandling om svensk romantikk. Han har i lang tid virket som essayist og litteraturkritiker i Dagens Nyheter. I 2004 ble han professor i skandinavisk litteratur ved Århus Universitet i Danmark. Han har også oversatt flere verker, bl.a. Heinrich von Kleists Amphitryon og Penthesilea, til svensk. Han behersker svensk, engelsk, tysk, fransk og russisk flytende. Han er styremedlem i Kungliga Operan.
I 1997 ble Engdahl innvalgt i Svenska Akademien, der han overtok setet som ble ledig etter Johannes Edfelts død (sete nr. 17). To år senere etterfulgte han Sture Allén som fast sekretær.
Horace Engdahl var 1989-2016 gift med Ebba Witt-Brattström,[2] en kjent feminist og professor i litteraturvitenskap.[3]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Hermeneutik (med bl.a. Arne Melberg og Anders Olsson) (1977)
- Den romantiska texten (1986)
- Om uppmärksamheten (1988)
- Stilen och lyckan (1992)
- Beröringens ABC (1994)
- Stagnelius Kärleken (1996)
- Johannes Edfelt (tiltredelsestale til Svenska Akademien, 1997)
- Meteorer (1999, utvidet utgave 2003)
- Cigaretten efteråt (2011)
Priser, utmerkelser og stipend (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 2010 – Gerard Bonniers essaypris[4]
- 1994 – John Landquists pris
- 1987 – Gun och Olof Engqvists stipendium
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Stol nr 17 - Horace Engdahl». Svenska Akademien. Besøkt 14. august 2016.
- ↑ «Ebba Witt-Brattström tar en sterk hevn i en svak roman». www.aftenposten.no. Besøkt 8. august 2021.
- ↑ «Hun kriger mot kulturmannen». www.aftenposten.no. 22. mai 2016. Besøkt 8. august 2021.
- ↑ «Gerard Bonniers Essäpris» (på Svensk). Albert Bonniers Förlag. Besøkt 26. august 2017.