Holmestrand offentlige skole for døve
| Holmestrand offentlige skole for døve | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Flyfoto fra 1960 av skolen | |||
| Beliggenhet |
Holmestrand offentlige skole for døve ble startet i 1881 av Hedevig Sophie Rosing.[1] Den gang het skolen Fru Rosings Taleskole for Døvstumme og holdt til på Briskeby i Oslo.[1]
I 1899 flyttet skolen til Nedre Gausen gård i Holmestrand.[1][2][3] Bygningen som huset døveskolen i Holmestrand er nå fredet.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hedevig Rosing var opprinnelig dansk, og arbeidet som privatlærerinne og som lærerinne i folkeskolen i Danmark frem til hun i 1865 giftet seg med sin fetter, den norske kjemikeren Anton Rosing (1828–1867). Ekteparet bosatte seg i Norge. To år senere ble hun enke, og fikk deretter en post som lærerinne i folkeskolen i Kristiania.
I 1872 ble hun lærerinne ved Fredrik Glad Balchens døvstummeinstitutt, og etter å ha arbeidet der i åtte år, og etter en lengre utenlandsreise, åpnet hun i 1881 en egen privatskole for døvstumme, som ble kjent som Fru Rossings taleskole for døve. Hun planla først å opprette en liten familieskole, men oppga planen fordi hun ikke kunne få statsstøtte til en slik skole etter abnormskoleloven av 1881.
1881–1895: De første årene under Rosing[rediger | rediger kilde]
Da Hedevig Sophie Rosing begynte å planlegge døveskolen sin, mente hun at skolen skulle ha mellom 20 og 30 elever. På skolen skulle barna være omgitt av kjærlige og snille voksne som snakket med barna fra morgen til kveld helt til barna lærte å snakke på egen hånd.
Da skolen ble startet som Fru Rosings taleskole for døve tok det et halvt år før den aller første eleven kom. Det neste skoleåret var det 7 elever på skolen. Men deretter steg antall elever fort. Det tredje året var det 30 døve elever på skolen. Da begynte skolen å bli for liten, og de måtte flytte til et hus på St. Hanshaugen.
I skolenavnet ble stifterens etternavn «Rosing» i mange tilfeller skrevet med to s-er: «Rossing».[4]
Hedevig Rosing var bestyrerinne for skolen sin helt til 1895, da hun gikk av med den største pensjonen (1200 kr) som noensinne var bevilget en kvinne i Norge.[4]
1895–1899: Rosing slutter og skolen flytter[rediger | rediger kilde]
Skolen ble overtatt av staten i 1895 da Hedevig Rosing trakk seg tilbake.[1] Etter Rosing ble Ernst Ziesler skolens nye bestyrer. Han hadde vært lærer ved døveskoler både i Bergen og i Kristiansand. Ziesler periode som bestyrer skulle vise seg å bli kort. De følgende årene ble han rammet av sykdom. Våren 1897 måtte han søke om sykepermisjon, og hele skoleåret 1897/1898 var han syk. Det hele resulterte i at han 15. oktober 1898 ble "bevilged afsked".[5]
Etter Ziesler ble Hans Bjørset utnevnt som bestyrer.[5] Da hadde han jobbet ved skolen som lærer siden 1893.[5] I løpet av hans første år besluttet han å flytte skolen ut fra hovedstaden. Skolen hadde allerede fått signaler fra gårdseieren i 1986 at leiekontrakten ikke ville bli fornyet etter 1898.[5] Christiania som by hadde vokst kraftig de siste årene, fra en befolkning på 135 000 når Rosing ankom byen til ca. 230 000 på slutten av 1890-årene.[6]
1899-1945: Flytting til Holmestrand og okkupasjon[rediger | rediger kilde]
Med det økende folketallet hadde og byen skiftet karakter, og Bjørset mente det var mer passende skolens behov å flytte til et mindre tettsted rundt byen.[6] Skolen fikk to konkurrerende tilbud, men etter mye fram og tilbake falt valget på Holmestrand, og i juli 1899 begynte flytteprosessen.[7][8] Det nye lokalet besto av tre bygninger, hvorav et ble brukt som internat.[9] 1. september 1899 åpnet skolen under det nye navnet «Holmestrand offentlige døveskole».[9]
Neste bestyrer etter Bjørset var Johannes Berge, som tok over stillingen i 1928.[10] Under hans tid ble lærerseminaret de delte bygg med lagt ned i 1931, og året etter tok døveskolen over hovedbygget.[2] Her ble det drevet spesialskole med internat fram til 1980-tallet.[2]
Berge styrte skolen frem til den andre verdenskrig. En av de siste oppgavene han fikk, var å overlate skolen til tyskerne da de okkuperte Norge.[11] I skoleåret 1940/41 ble Gisle Espolin Johnson bestyrer.[11][12] I skoleåret 1940/41[11] og 1944/45 hadde tyskerne overtatt skolen og brukte den som base. Årene i mellom var elevene på skolen som vanlig. Fordi det var så lite mat under krigen, begynte skolen å dyrke grønnsaker som potet.[11] Etterhvert begynte de også med gris.[11]
1945–1992: Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Mellom 1945 og 1950 steg antall elever fra 42 til 70.[13] Johnson fikk permisjon fra bestyrerstilingen i 1947, og gikk til Hjemmet for Døve sin voksenavdeling i Andebu og ble styrer der.[12] Samme år ble Sjur Brekke konstituret styrer.[14] I 1963 tok Odin Aune Solberg over for Brekke og ble rektor ved skolen.[15] På 1960-tallet sank elevtallet,[16] helt ned til 30 elever.[trenger referanse] Dette var tildels bra, ettersom skolen ikke var overfylt lengre.[16] Dessuten var det flere elever som hadde tilleggshandikap og lærevansker i tillegg til at de var døve.[trenger referanse]
I 1992 gikk skolen over til å bli et eget kompetansesenter for både Buskerud, Vestfold, Telemark, og Øst- og Vest-Agder.
1992–nåtid[rediger | rediger kilde]
I 2015 bestemte Statped seg for å flytte ut av Nedre Gausen gård til Skattekontorets gamle lokaler i Langgaten 48-50.[2][3]
I 2023 valgte formannskapet i kommunen å bruke det gamle skolebygget til asylmottak.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Sander, Thorbjørn Johan (29. juni 2022). «Hedevig Rosing». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 23. januar 2024.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Hordnes, Lars Ivar (22. juli 2015). «Fredede bygninger kan bli solgt». Jarlsberg Avis (på norsk). Besøkt 23. januar 2024.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Prøis, Veslemøy (4. september 2023). «Nedlagt døveskole blir asylmottak i Holmestrand». NRK. Besøkt 23. januar 2024.
- ↑ 4,0 4,1 «Om Bevilgning av Pension af Statskassen for Institutbestyrerinde Hedevig Rosing.». Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1895 Vol. 44 Nr. 2b. Oslo. 1895. «[---] indstille: At det naadigst mulig maa behage Deres Majestæt at bifalde og med høieste Underskrift forsyne vedlagte Udkast til naadigst Proposition til det nu forsamlede Storthing angaaende Bevilgning af Pension af Statskassen, stor Kr. 1800,00 aarlig, til Institutbestyrerinde Hedevig Rosing fra 1ste August førstkommende at regne, da hun fratræder som Bestyrerinde af "Fru Rossings Taleskole for Døve" i Kristiania.»
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Bjørndal 1981, s. 17.
- ↑ 6,0 6,1 Bjørndal 1981, s. 18.
- ↑ Bjørndal 1981, s. 19.
- ↑ Bjørndal 1981, s. 28.
- ↑ 9,0 9,1 Bjørndal 1981, s. 33.
- ↑ Bjørndal 1981, s. 49.
- ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 11,4 Bjørndal 1981, s. 54.
- ↑ 12,0 12,1 Bjørndal 1981, s. 57.
- ↑ Bjørndal 1981, s. 60.
- ↑ Bjørndal 1981, s. 59.
- ↑ Bjørndal 1981, s. 66.
- ↑ 16,0 16,1 Bjørndal 1981, s. 65.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjørndal, Per Sigmund (1981). Fra Lille Bloksbjerg til Nedre Gausen skole 1881-1981. Nedre Gausen skole.
- Bjørndal, Per Sigmund; Ohna, Stein Erik; Dahl, Liv Synnøve (2013). Historien om Nedre Gausen : fra taleskole for døvstumme til kompetansesenter for hørselshemmede. Nedre Gausen kompetansesenter. ISBN 9788232300822.