Hodeløsningen
Hodeløsningen (norrønt Hǫfuðlausn) er en dråpa laget av Egil Skallagrimson til Eirik Blodøks. Det er laget i York etter at Eirik dro til England omkring år 935. Nøyaktig datering er uviss.
Diktet er kjent for sin dristige konstruksjon - hver strofe mangler hodet (den første stavelsen), derav navnet "Hodeløsningen".[1] Egil komponerte det etter sagnet i Egils saga på én natt, for å redde livet sitt fra vreden til Eirik Blodøks. Egils saga er ikke en nøytral historisk kilde. Den kan ha dramatisert konflikten for å gjøre Egils liv mer heroisk. [2]
Hodeløsningen er diktet i kortlinjet versemålet med enderim (kviðuháttr). Det er fire refrenger (vers 6, 9, 12 og 15). Den kan derfor kalles en dråpa.[3] Egil bruker også enkelte uvanlige og kunstferdige løsninger. Det har gjort diktet berømt som et teknisk mesterverk. Diktet bærer noe preg av muntlig overlevering i flere hundre år i form av små tekstvariasjoner og enkelte uregelmessigheter, men helheten viser at diktet ble bevart med stor presisjon. Språk, stil og kjenningsbruken passer godt med Egils øvrige kvad.
Kvadet
Oversatt til bokmål lyder kvadet:[4] [5] [6]
- Vers 1: Vestover kom jeg. Jeg bærer Vidars dikt. Slik er min ferd. Jeg dro skipet på havet ved sjøveien. Jeg lastet ærens byrde på ordets skip.[7]
- Vers 2: Fyrsten tilbød meg land. Jeg sang om hans berømmelse. Jeg bærer Odins mjød til Englands folk. Jeg vant den berømte fyrstens lovprisning. Visselig priser jeg ham. Vi ber om hans lydhørhet. For han har funnet ære.[8] [9]
- Vers 3: La fyrsten merke seg. Vel sømmer det seg. Hvordan jeg former versene hvis jeg får stillhet. De fleste menn har hørt hva fyrsten valgte. Odin så hvor de falne lå.
- Vers 4: Sverdenes klang vokste mot skjoldenes rand! Kamp vokste mot fyrsten. Fyrsten gikk fram! Der hørtes da hvordan sverdets egg hylte. Metallstormens dom![10]
- Vers 5: Det var ikke feilvalgt sted for kampens vev. For fyrstens glade spydmenn. Der bølget sletten i blod. I sjøens raseri. Under våpnene dundret det.[11]
- Vers 6: Hæren knelte for spydenes slag. Eirik fikk ordberømmelse for det![12]
- Vers 7: Mer skal jeg si. Hvis menn tier. Vi hørte flere ting om deres bedrifter. De styrtet fram under fyrstens sammenkomster. Sverdene brast mot de blå skjoldene.
- Vers 8: Sverdet ljomet mot hjelmbæreren. Sårvåpenet bet. Det var blodets straff. Jeg hørte at Odins eik falt for krigens svøpe. I jernleken.[13]
- Vers 9: Det var eggenes tid og oddenes gny. Eirik fikk ordberømmelse for det!
- Vers 10: Fyrsten rødmet sverdet. Der var ravnens mat. Spydet søkte liv. Blodige spyd fløy. Den farlige krigsherren angrep skottene. Naras slektning trådte ravnens nattverd.[14]
- Vers 11: Kampens traner fløy over likenes vei. Blodets strømmer vokste fra sårenes trær. Det rev under ulven. Ravnen gnaget på krigeren ved skipsstevnen.[15]
- Vers 12: Grådighetsflommen kom til skjoldbordets bred. Eirik ga ulvene lik over havet![16]
- Vers 13: Spydet fløy og bet. Da tok freden slutt. Buen var dratt. Ulven ble fornøyd. Brodder brast og odder bet. Buene sendte piler ut.[17]
- Vers 14: Spydflaten kastes av ringgiverens hånd. Kampens driver. Han er ringens herre. Det trives her som der. Jeg mener klokt om det. Kjent er øst over havet Eiriks ferd.[18]
- Vers 15: Fyrsten svingte buen. Havets dyp falt. Eirik ga ulvene lik over havet![19]
- Vers 16: Enn vil jeg for menn skildre hvordan skattene deles ut. Berømmelsen skal drives frem! Eirik lar ikke kvinnene mangle beskyttelse. Sverd-Frøy våker. Skjærets kriger bryter skigårdens støy.[20]
- Vers 17: Buebryter. Menneskenes hersker. Skattduens ringbryter skal lovprises! Mye er ham gitt på kampens mark. Flåtemennenes flokk gleder seg ved Frodes rikdom.[21]
- Vers 18: Folket sto i hegn ved fjordens leie. Bueskytteren skrek ved eggens trekning. Kastet på brannene holder fyrsten over land hornkløften. Han er nærmest lovprisning.[22]
- Vers 19: La fyrsten merke seg hvordan jeg diktet. Godt synes jeg det. At jeg fikk stillhet. Jeg rørte munnen fra minnenes grunn. Odins ølkar om jordens skjønnhet.[23]
- Vers 20: Jeg bar fyrstens lovprisning da stillheten brøt. Jeg kan diktets mål over menneskemengden. Fra diktets form bar jeg berømmelse for fyrsten. Slik gikk det at de fleste lyttet.[24]
- Vers 21: Måtte han nyte ringer som Brage. Skaldens gave. Verslinjenes rytme eller poesiens vilje![25]
Hodeløsningen om Eirik Blodøks
Egil lovpriser Eirik som en ideell vikingtidskonge – modig, seiersrik, gavmild og berømt.
Kvadet er en klassisk skaldisk lovprisning av Eirik Blodøks som krigerkonge. Det nevner spesifikt «Den farlige krigsherren angrep skottene», som kan vise til kamper mot skotske styrker, men ellers er fremstillingen generell.
Eirik presenteres som seiersrik kriger: Han vinner store slag og får «ordberømmelse» (rykte gjennom ord) for sine bedrifter. Kampene beskrives med typisk skaldisk billedspråk: «sverdenes klang», «spydenes slag», «metallstormen».
Eirik presenteres som gavmild høvding: Han kalles «ringgiver» og «skattduens ringbryter» – han deler ut gull og rikdom til sine menn. Gavmildhet var en sentral kongelig dyd i germansk kultur.
Eirik presenteres som hersker over havet: «Eirik bød ulvene lik over havet» gjentas flere ganger. Hans berømmelse er «kjent øst over havet».
Hodeløsningen om norrøn tro
Diktet er laget i et miljø preget av norrøn gudetro. Samtidig dukker den tilsynelatende kristne handlingen «nattverd» (náttverð) opp i vers 10. Den mest sannsynlige forklaringen er at náttverð her betyr "nattmåltid" i sin opprinnelige, ikke-kristne betydning - ørnens måltid på slagmarken.
Krigen som hellig handling: Kampen beskrives med gudenavn som «sverd-Frøy» og «Odins eik». Slagmarken fremstilles som et sted der gudene er til stede, og falne krigere får ære knyttet til gudeverdenen.
Åsatroens kjenninger: Diktet er fullt av kjenninger som forutsetter kjennskap til norrøn mytologi. Hele det poetiske systemet bygger på mytologisk kunnskap.
Skjebne og ære: «Ordberømmelse» (orðstír) nevnes flere ganger – ryktet og minnet lever videre etter døden. En god død i kamp gir evig berømmelse.
Kvadet viser hvordan norrøn religion gjennomsyret krigerkulturen: kamp, poesi, guder og ære var uløselig vevd sammen.
Referanser
- ↑ Egils saga, kapittel 61: «Kvæðit kalla menn Höfuðlausn, því at hverr vísuorðr hefir höfuðlaust» (Diktet kaller man Hodeløsningen, fordi hvert vers mangler hodet.).
- ↑ Magnus Olsen: Edda- og skaldekvad : forarbeider til kommentar. nr 2 : Egils lausavísur, Ho̦fuðlausn og Sonatorrek, Oslo, 1956 - https://www.nb.no/items/e571ff70aa7cae24813add567ece8784?page=0&searchText=H%C7%ABfu%C3%B0lausn
- ↑ Magnus Olsen: Edda- og skaldekvad : forarbeider til kommentar. nr 2 : Egils lausavísur, Ho̦fuðlausn og Sonatorrek, Oslo, 1956, side 43 - https://www.nb.no/items/e571ff70aa7cae24813add567ece8784?page=0&searchText=H%C7%ABfu%C3%B0lausn
- ↑ Kvadet er oversatt direkte fra norrøne teksten som er hentet fra: Margaret Clunies Ross (forthcoming), ' Egill Skallagrímsson, Hǫfuðlausn' in Margaret Clunies Ross, Kari Ellen Gade og Tarrin Wills (redaktører), Poetry in Sagas of Icelanders. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 5. Turnhout: Brepols. Hentet 7. november 2025 - https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1164. Oversettelsen er laget med hjelp av programmene Claude Sonnet versjon 4.5 og Microsoft Copilot i november 2025.
- ↑ En annen oversettelse med omfattende tolkninger er i Magnus Olsen: Edda- og skaldekvad : forarbeider til kommentar. nr 2 : Egils lausavísur, Ho̦fuðlausn og Sonatorrek, Oslo, 1956, side 43ff - https://www.nb.no/items/e571ff70aa7cae24813add567ece8784?page=0&searchText=H%C7%ABfu%C3%B0lausn
- ↑ Det er også flere oversettelser i norske utgaver av Egils saga, som i Hallvard Lie: Egils saga, Oslo, 1970 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=3&searchText=hodel%C3%B8sningen
- ↑ Vidars dikt = poesien, diktningen. Skipet/eiken = metafor for skipet. Sjøveien/isbroen = havet. Ordets skip = munknarrar skut.
- ↑ Odins mjød = diktet, poesien.
- ↑ Eirik omtales ikke direkte som konge, men med omskrivinger. Omskrivingene kan like gjerne tolkes som fyrste eller hersker. Bruker fyrste som er mer nøytralt enn konge.
- ↑ Metallstormens dom = kampens utfall, våpenstormens skjebne eller slagets resultat.
- ↑ Kampens vev = hvordan våpen krysser hverandre i kamp - som tråder i et vev.
- ↑ Ordberømmelse = ry, berømmelse gjennom ord og tale – den udødelighet en kriger eller fyrste får ved å bli husket og omtalt.
- ↑ Blodets straff/blodrefsen = sverdet som straffer fienden med blod, en kjenning for kampens våpenkraft. Odins eik = krigeren.
- ↑ Rødmet sverdet = gjorde sverdet rødt av blod. Naras slektning = krigeren, dødsdemonen. Slektning (nipt) = kvinnelig slektning, men i skaldediktning en poetisk betegnelse for mytiske skikkelser som nornene, valkyriene eller krigere. Den farlige krigsherren = Eirik Blodøks som angriper skottene, fremstilt som en hersker i heltenes og gudenes tradisjon.
- ↑ Kampens traner = spydene. Ravnens mat = ravnen mettet seg. Blodets strømmer vokste fra sårenes trær = blod strømmet fra de sårede krigerne.
- ↑ Grådighetsflommen = kampens blodstrøm. Skjoldbordets bred = slagmarken, der skjoldene møtes i kamp.
- ↑ Buen = almen. Brodder brast = spydspissene brakk eller våpnene knakk i kampens hete.
- ↑ Ringgiveren = Eirik som gavmild hersker.
- ↑ Havets dyp = fiskenes boliger.
- ↑ Hvordan skattene deles ut = skattenes skaplynne, måten Eirik deler ut rikdom på. Skjærets kriger = skjærets Hake, en kjenning for krigeren. Skigårdens støy = kampens larm, slagmarkens brak.
- ↑ Skattduens ringbryter = Eirik. Kampens mark = haukstrandens mål, slagmarken der hauker og ravner mettes av de falne. Frode er en legendarisk dansk konge, kjent for «Frodes fred» og den magiske kvernen Grotti. Frodes rikdom/Frodes møll = rikdom og overflod, som kong Eirik deler med sine menn.
- ↑ Hornkløften = kampens våpen, spydets spiss eller krigens redskap.
- ↑ Odins ølkar = diktningens kilde, ægi = ølkar.
- ↑ Diktets form = latterens ham, den skikkelse poesien tar når den framføres, som skaper glede og får tilhørerne til å lytte.
- ↑ Brages gave = Brages øye, skaldens gave. Verslinjenes rytme = vognenes spor, diktets rytme eller poesiens fremføring.