Hideki Tōjō

Hideki Tōjō
Barn		sønnene Hidetake, Teruo og Toshio; døtrene: Mitsue, Makie, Sachie og Kimie

Tōjō og hans regjeringsmedlemmer i 1941.

Hideki Tōjō under rettssaken der han var tiltalt for krigsforbrytelser.

Hideki Tōjō (kyūjitai: 東條; shinjitai: 英機東条 英機; født 30. desember 1884, Tokyo, Japan, henrettet 23. desember 1948, Tokyo) var en japansk general, en nasjonalistisk strateg og den 40. statsminister i Japan. Han var statsminister i Japan i det meste av andre verdenskrig, fra 18. oktober 1941 til 22. juli 1944. Han ble henrettet den 23. desember 1948 etter å ha blitt dømt til døden for krigsforbrytelser. På grunn av at han var en kompetent administrator som la vekt på streng disiplin, og for sin skarphet, ble han kalt kamisori (barberkniven).

Liv og virke

Bakgrunn

Tōjō ble født i 1884 i bydelen Kōjimachi (som senere ble en del av bydelen Chiyoda), Tokyo, som tredje sønn av Hidenori Tōjō, en generalløytnant i den japanske hæren. Tōjōs to eldre brødre døde før han ble født. I 1905 ble han uteksaminert fra krigsskolen og begynte tjenesten som fenrik i infanteriet. I 1909 giftet han seg med Katsuko Ito og fikk tre sønner og fire døtre med henne.

Militær karriere

I 1935 nådde Tōjō, som også hadde gått stabsskolen, graden generalmajor og kommanderte militærpolitiet i Kwantungarmeen i den japanske marionettstaten Manchukuo, og i mars 1937 ble han Kwantungarméens stabssjef. I 1938 ble Tōjō visekrigsminister, men ble senere degradert til generalinspektør i hærens flyvåpen og sjef for dens hovedkvarter. I denne perioden var Tōjō også den reelle sjefen for Japans hemmelige tjenester.^{[trenger referanse]}

Tōjō var medlem av Tōseiha, en konservativ politisk fraksjon innen Japans hær.

Politisk karrière

Tōjō var som krigsminister i 1940 en av pådriverne for å knytte Japan til aksemaktene Tyskland og Italia. I 1941 ble Tōjō statsminister og tok full kontroll over Japans væpnede styrker. I tillegg til stillingen som statsminister ledet han også i ulike perioder andre ministerier, som utenriksministeriet, utdanningsministeriet, innenriksministeriet, handelsministeriet og rustningsministeriet.^{[trenger referanse]}

I februar 1944 tok Tōjō over stillingen som leder for generalstaben. Etter en rekke militære nederlag som kulminerte med tapet av Saipan ble han tvunget til å gå av den 18. juli 1944.

Krigsslutt

Etter Japan overgav seg i 1945 prøvde Tōjō å ta livet av seg ved å skyte seg, men mislyktes. Han ble arrestert av de amerikanske okkupasjonsstyrkene og anklaget ved International Military Tribunal for the Far East for krigsforbrytelser. Han ble funnet skyldig i følgende forbrytelser:

• nummer 1 – føre angrepskrig, og krigføring som bryter mot internasjonal lov
• nummer 27 – uprovosert krig mot Kina
• nummer 29 – angrepskrig mot USA
• nummer 31 – angrepskrig mot Storbritannia
• nummer 23 – angrepskrig mot Nederland
• nummer 33 – angrepskrig mot Frankrike
• nummer 54 – beordret, autoriserte og tillot inhuman behandling av krigsfanger og andre

Hideki Tōjō ble dømt til døden den 12. november 1948. Tōjō påberopte seg å handle på ordre fra den japanske keiseren Hirohito, som av de allierte ble gitt immunitet. Han ble henrettet ved henging i Sugamo fengsel, i bydelen Toshima, Tokyo, den 23. desember 1948.

Litteratur

• Courtney Browne: Tōjō: The Last Banzai. New York: Holt, 1967.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata