Henrik Lysholm
| Henrik Lysholm | |||
|---|---|---|---|
| Født | Trondhjem | ||
Henrik Lysholm (født 22. oktober 1790 i Trondhjem, død 23. mai 1860 samme sted) var en norsk embedsmann og stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av kjøpmann og stortingsmann Johan Mølmann Lysholm og hustru Cecilie Catharina Fabricius. Familien tilhørte Trondhjems handelspatrisiat, det såkalte Søgadepatrisiatet, som overveiende var av sønderjysk herkomst. Lysholm-slekten hadde innvandret fra Flensborg på 1700-tallet. Moren var av en dansk-norsk presteslekt. Han giftet seg i 1819 med den københavnske kjøpmannsdatteren Louise Augusta Hundewadt, som han fikk barn med.[1][2][3]
Han tok studentereksamen ved Trondhjems katedralskole i 1811 og juridisk embedseksamen med laud ved Københavns Universitet i 1815. I 1816 fikk han bevilling som prokurator (advokat) for Søndre Trondhjems amt og Trondhjems byrett, og i 1819 utnevnt til prokurator ved Trondhjems stiftsoverrett. Da Norges Bank ble opprettet i 1816, ble hovedkontoret lagt til Trondhjem, og Lysholm ble ansatt som ekspedisjonssekretær eller direksjonssekretær. Han satt i stillingen frem til 1846, da han selv trådte inn i bankens direksjon (styre), hvor han satt frem til sin død i 1860. I mellomtiden hadde Lysholm også blitt utnevnt til byens politimester 1829–1840, byfogd og notarius publicus 1840–1848 samt borgermester 1848–1860.[2][3]
Han hadde en rekke andre offentlige verv, så som medlem og varaordfører i Trondhjem bystyre i en årrekke, medlem av direksjonen i Trondhjems Sparebank 1837–1850 og fungerende forstander ved Thomas Angells Stiftelser 1829–1830.[2][3] Lysholm var innvalgt som stortingsmann for Trondhjem 1839–1841, og møtte som varamann for avdøde Honoratus Bonnevie i perioden 1848–1850. Lysholm satt i flere stortingskomiteer om bank- og pengevesenet og om skattevesenet i byene.[4]
Lysholm hadde også interesser i Bakklandet gård og teglverk, som han eide sammen med byskriver Olaus Wahl. På gårdens grunn ble også den såkalte Fabriken ved Nidelven, forløperen til Trondhjems Mekaniske Værksted, anlagt i 1843.[5]
Lysholm var medlem av Klubselskabet Harmonien og selskapets presiderende direktør 1848–1850.[2] I 1826 ble han også tatt opp som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[6]
Henrik Lysholm ble utnevnt til ridder av den svenske Vasaordenen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 334.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Schmidt, Olaus (1962). Klubselskabet Harmonien. Trondheim. s. 183–184.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919 (særtrykk). Trondhjem. s. 24–25.
- ↑ 4,0 4,1 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 569.
- ↑ Henmo, Olav (1919). Aktieselskapet Trondhjems mekaniske verksted 1843–1918. Trondhjem. s. 140.
- ↑ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 90.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger
- Stortingsrepresentanter 1848–1850
- Stortingsrepresentanter 1839–1841
- Norske embets- og tjenestemenn
- Norske politimestere
- Norske advokater
- Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
- Vasaordenen
- Alumni fra Københavns Universitet
- Alumni fra Trondheim katedralskole
- Personer fra Trondheim kommune