Henri Germain

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Henri Germain
Crédit Lyonnais-aksje fra 1863

Henri Germain (født 19. februar 1824 i Lyon[1] i Frankrike, død 2. februar 1905 i Paris) var en fransk bankier og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri Germain sønn av den eldre Henri Germain, var forretningsmann innen silkestoffer, og hans hustrus Claudine Lupin.[1] Han tok utdannelse i juss.[1] Han ble en tilhenger av saintsimonianismen, og François Barthélemy Arlès-Dufour (1797-1872) ble hans mentor.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Germain grunnla Crédit Lyonnais den 6. juli 1863.[1][2] Den ble den første bank i Frankrike som tilbød sparekonti med renter.[1] De første aksjonærene var saintsimonister som Paulin Talabot (1799–1885), Barthélemy Prosper Enfantin (1796–1864), Arlès-Dufour og Michel Chevalier (1806-1879).[1]

To år etter, i 1865, grunnla han Société Foncière Lyonnaise, et eiendomsselskap. I 1892 stod han i spissen for konstruksjonen av Boulevard Carnot i Cannes, som den gang ble kjent som Boulevard de la Foncière-Lyonnaise.

Germain var medlem av generalrådet i Ain fra 1871 til 1883. Han var deretter medlem av Den franske nasjonalforsamling fra 1868 til 1893.

I 1904 formaliserte han «Germaindoktrinen», en modus for bankstyring som regulerte bruken av midler som ble holdt av banker i henhold til midlenes opprinnelse og karakteristika.

Familie[rediger | rediger kilde]

Germain var gift med Blanche Germain. De residerte i Villa Orangini i overklassebydelen Cimiez i Nice.[3] Deres sønn André Germain (1881-1971) ble forfatter.

Henri Germain døde 2. februar 1905 i Paris.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • La Situation financière de la France en 1886
  • L’État politique de la France en 1886

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 Jacques-Marie Vaslin, Henri Germain, prudent banquier du Crédit lyonnais, Le Monde, 15. august 2013
  2. «Crédit Lyonnais». 
  3. Christian Byk, 'Regard sur les villas niçoises', s. 91-101, Nice-Historique, année 1989, no 40
Autoritetsdata