Helleloftet

Helleloftet i bygda Helle (Hedde på setesdalsmål) i Valle kommune i Setesdal er et tømret loft fra 1582. Dateringen tilsier at bygningen er automatisk fredet etter Kulturminneloven.

Historie

I 1975, i arkitekturvernåret, skapte Helle-loftet avisoverskrifter i hele landet; saken ble til og med nevnt i Stortinget. Eieren hadde solgt loftet for nedriving og bortflytting til en villaeiendom i Bærum. Fylkeskonservator Ulf Hamran ville stoppe bortflyttingen og frede bygningen. Han fikk lensmannen i Valle til å sikre seg nøklene til lastebilen med henvisning til manglende rivetillatelse. Kjøperen opprettet en tinglyst arvepakt som sa at etter han og hans kones død skulle bygningen tilfalle Riksantikvaren med full disposisjons- og eiendomsrett. Etter tre dagers hektisk virksomhet aksepterte Riksantikvaren arvepakten og sa nei til fredning. Kort tid seinere ble det oppført på villaeiendommen til forretningsmannen Kaare Berg på Snarøya i Bærum der det fra før var en rekke verneverdige bygninger fra 1600 og 1700-tallet fra norske bygder. Flyttingen til Snarøya i 1975 med mye styr og avisskriverier markerte slutten av den perioden da mange verdifulle hus ble flyttet fra dalene til rikmannseiendommer i og rundt Oslo.

Helleloftet ble muligens fredet allerede i 1941, i alle fall oppgir en kilde dette.

I 2016 kunne arvepakten realiseres og Riksantikvaren ble ny eier av Helleloftet. Demontering og transport tilbake til Setesdal skjedde i 2021 etter at NIKU hadde laget oppmålingstegninger og gjort nærmere undersøkelser av bygningen. Veivesenet hadde lagt om Riksvei 9 gjennom bygda Helle og dette ga mulighet for å gjenoppføre Helleloftet der bygningen sto inntil 1923. Loftet hadde også blitt flyttet i 1923 fra en eiendom til en annen i samme bygda.

Datering

Helleloftet har årstallet 1582 innskåret. NIKU utførte dendrokronologisk datering av huset og kunne da slå fast at bygningen var oppført i 1582. Bygningens vernestatus er da automatisk fredet.

Materialer og teknikk

Helleloftet er laftet av storvokst furutømmer av svært god kvalitet. Beitskiene nede i buret er utbuket og dekorert med treskurd. Den til venstre har buelinjer symetrisk om midtaksen slik det var vanlig i middelalderen og seinere, mens den høyre har et mer komplekst mønster med palmetter. Svalgangene er originale på tre sider men den fjerde som sto mot våningshuset er borte. Loftet har profilering på novhodene og langs medragene og de utstikkende novarmene som bærer svalgangene.