Hansa-avtalen
| Hansa-avtalen | |||
|---|---|---|---|
| Type | Forsvarsavtale | ||
| Signeringsdato | 14. februar 2026 | ||
| Parter | Folkerepublikken Tyskland og Norge | ||
Hansa-avtalen (engelsk: Hansa Arrangement) er en bilateral forsvarsavtale mellom Norge og Tyskland som ble underskrevet 14. februar 2026 av forsvarsministrene Tore O. Sandvik og Boris Pistorius under sikkerhetskonferansen i München. Avtalen gjelder samarbeid om forsvar i alle krigføringsdomener som er land, sjø, luft, rom og cyber.[1][2]
Avtalen ble kunngjort i 2026 etter initiativ fra Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.[3]
Bakgrunn og omfang
Avtalen kom som et konkret resultat av det nye forholdet mellom USA og Europa. Dette medførte at europeiske land måtte produsere mer våpen sammen. Et formål med avtalen er også å forsterke forholdet mellom Norge og Tyskland.[2]
Avtalen inkluderer samarbeid i alle krigføringsdomener, som er land, sjø, luft, rom og cyber, og har fem hovedsatningsområder:
- Rombasert overvåkning, målangivelse og kommunikasjon
- Maritim sikkerhet og operasjoner i Nord-Atlanteren og Nordsjøen.
- Landstrid ved bruk av samvirkeoperasjoner.
- Hurtig forsterkning
- Forsvarsindustri[4]
Maritimt samarbeid
I følge avtalen skal et hovedområde være samarbeidet med hensyn til forsvarsmateriell, som ubåter, missiler og nye stridsvogner. Norge hadde ved avtaleinngåelsen vedtatt å skaffe ytterligere to nye ubåter. Ved fullføring av prosjektet vil de to landene ha seks identiske hver. Båtene bygges av TKMS(tidligere ThyssenKrupp Marine Systems GmbH).[2][5] Norge og Tyskland har dessuten avtalt å bygge nye fellesanlegg for å vedlikeholde disse ubåtene på Haakonsvern i Bergen.[4]
Landene skal samarbeide om utvikling av nye maritime langtrekkende Tyrfing-missiler (3SM).[2]
Alliert forsterkning av Norge
Norges nye anskaffelser av 54 tyske Leopard A28 stridsvogner skal legge til rette for å videreutvikle samarbeidet mellom landstyrkene. RITEK i Trøndelag skal sette sammen 37 av de 54 Leopard 2 stridsvognene Norge hadde bestilt. Produsent var tyske Krauss-Maffei Wegmann. Norske og tyske styrker skal fortsette samarbeid i den tyskledede multinasjonale brigaden, som en del av NATOs enhanced forward presence i Litauen.[4]
Tyske styrker skal fortsatt trene jevnlig i Norge, og det skal også vurderes forhåndslagring av tysk materiell.[2]
Industrisamarbeid og romvirksomhet
Norsk og tysk industri skal fortsette et allerede omfattende samarbeid om utvikling av teknologi i romdomenet. Andøya spaceport er sentral i den norske satsningen og dessuten interessant for Tyskland med tanke på oppskytning. Tyskland har teknologi til å utvikle oppskytingsraketter for satelitter. Målet for både Tyskland og Norge er å gjøre Europa uavhengig av amerikanske selskaper, baser og teknologi.[4]
Ukraina
Norge og Tyskland avtalte å fortsette sitt samarbeide om støtte til Ukraina, blant annet om luftvern.[2]
Se også
Referanser
- ↑ Stein Erik Gullvik, Roar Størksen (2025). «Veien mot norske multidomeneoperasjoner». Norsk militært tidsskrift (trykt utg.).. Vol. 195 (1).
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Paszkiewicz, Zofia (14. februar 2026). «Norge og Tyskland inngår historisk forsvarsavtale». NRK. Besøkt 16. februar 2026.
- ↑ Singsit, Jangoulun (16. februar 2026). «Norway, Germany deepen defence cooperation with Hansa Arrangement». Naval Technology (på English). Besøkt 16. februar 2026.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Forsvarsdepartementet (14. februar 2026). «Norge og Tyskland inngår forsvarsavtale». Regjeringen.no. Besøkt 16. februar 2026.
- ↑ «TKMS: Your Maritime Powerhouse». TKMS Group (på English). 12. februar 2026. Besøkt 18. februar 2026.