Hans H. Rode
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Hans H. Rode |
|---|
Hans Henrik Rode (født 9. september 1767 på Fredrikshald, død 29. desember 1830 på Søndre Hellerud i Aker) var en norsk offiser, sønn av major Georg Frederik Rode (født 21. februar 1723 i Holsten, død 1786) og Wilhelmine Stockfleth (1732–1774) fra Drammen, datter av etatsråd Friedrich Hannibalsen de Stockfleth, sønn av Hannibal de Stockfleth av slekten Stockfleth.
Rode-familien stammet fra Blankenese ved Hamburg.[1] Forfatterinnen Sissel Lange-Nielsen som var Hans H. Rodes tippoldebarn gjennom sin farmor, skrev tre romaner der hun forsøkte å gjenskape livet hans, basert på papirer i familiens eie, blant annet Rodes selvbiografi, hundre håndskrevne ark til nytte for sine barn, avsluttet med setningen «- nu vil jeg tilstå det, dere er meg langt kjærere enn jeg under deres barndom holdt det tilrådelig å la dere merke, så dere ikke, til egen skade, skulle misbruke «det svake faderhjerte».»[2]
Han har fått Oberst Rodes vei på Nordstrand oppkalt etter seg.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]I familiearkivet finnes fortsatt frierbrevet som Hans H. Rodes far Georg skrev til Wilhelmine Stockfleth:
- Ja, hun skal mange, mange år oppnå
- og siden høyst lykksalig fra denne verden gå.
- I hennes levetid skal ingen sorger, sykdom og fortred
- gjøre henne uro noe sted,
- men hun skal lønnes efter hennes dyd
- og nyte her og hisset evig fryd.
- Således ønsker jeg: Skjenk og forunn meg derfor dog det gode
- at jeg fra nu må kalle meg min søte frøkens egen Rode.[3]
Hun sa ja, og paret giftet seg i Fredrikshald. Wilhelmine var arving etter en rik onkel som blant annet etterlot henne gården Østgaard, hvor de nygifte bosatte seg. Det ble et «stamhus» der eldste sønn, William, arvet alt. Ialt var de 5 søsken:
- William Walker Rode, født 3. september 1765,
- Hans Henrik Rode, født 9. september 1767,
- Anne Cathrine Rode, født 3. oktober 1767 (muligvis Hans' tvillingsøster eller feil data),
- Maren Margrethe Rode, døpt 15. mars 1770 og
- Anne Ellonore Rode, døpt 2. oktober 1771.[4] Wilhelmines herregård Østgaard står fortsatt.[5]
Den dagen Hans H. Rode fylte ni år, 9. september 1776, tok faren ham og storebroren William med fra Halden. William var 12, og de to brødrene skulle på Landkadetakademiet i København. Reisevognen kjørte forbi Berg kirke der moren deres lå gravlagt. Brødrene så ikke Østgaard igjen før de var voksne.[6]
Som 14-åring kom Hans H. Rode til hoffet som pasje på Amalienborg slott.[7] I sine memoarer skriver han at han i starten følte seg svett og svimmel i de kongeliges nærvær. Han hentet kongens brukte sølvtallerken fra bordet, «hvorpå lå kongens brukte kniv og gaffel med - tenke seg - skaft av gull». På vei tilbake til bordet med ny middagstallerken og rengjort bestikk, merket han forferdet at hendene hans rystet, og mintes hovmesterens formaning om å lytte nøye til kongens ordre, men aldri svare og fremfor alt ikke smile, selv om kongen - den sinnssyke Christian VII - sa noe rart.[8] Men etter hvert ble Rode kjent med kong Christian og skrev i sine memoarer at vel kom han ut for «særegne opptrinn», men ble svært glad i kongen, «kanskje av deltagelse i hans sørgelige forfatning, kanskje også kun av den fra barnsben innprentede ærefrykt for min konge, han være hvem han vil». Rode var blant de «av kongen særdeles yndede pasjer», men dette kunne ikke vises åpent. En gang glemte en annen pasje seg da han serverte kreps ved bordet, og kong Christian forsynte seg. Pasjen hvisket: «Der Krebs beisst!» («Krepsen biter!» - det ble snakket tysk ved det danske hoffet). Kongen gjentok dette høyt så andre hørte det, og dermed ble pasjen som snart skulle blitt offiser, i stedet forflyttet til provinsen som underoffiser. Der ble han værende i flere år før han fikk avansere til offiser.[9]
Hans H. Rode ble ansatt som lærer og offiser ved landkadettakademiet i Rendsborg og siden utnevnt til overadjutant. I 1809 fulgte han prins Frederik av Hessen til Norge som generalkvartermester-løytnant. Han var til stede ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt «notabelmøtet») den 16. februar 1814. Under felttoget i 1814 kommanderte han som oberst og generaladjutant-løytnant en brigade på 2 000 mann i området mellom Elverum og Flisa. Samme høst ble han utnevnt til generalkrigskommissær for land- og sjøetaten.
Han giftet seg med Carithe Nicoline Holst (1778-1863) som var født utenfor ekteskap, men trolig tilknyttet kongehuset, siden dette holdt hennes foreldres identitet hemmelig,[10] dvs. at hun i virkeligheten var datter av arveprins Frederik, Christian VIIs yngre halvbror. Senere samme år ble Rode løst fra tjenesten i Danmark og satt inn i krigen mot Sverige. Å forlate Danmark etter så mange år falt tungt for ham; men han ble boende på Hellerud gård på Nordstrand livet ut.[11]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Rode ble utnevnt til kammerherre ved Christian Frederiks hoff i 1814. Senere ble han ridder av Sverdordenen og Nordstjerneordenen og medlem av det svenske Kungliga Krigsvetenskapsakademien.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ [1] «Hellerud gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 6)
- ↑ Sissel Lange-Nielsen: Enhjørningen og rosen, innledning, Aschehoug 1994, ISBN 82-03-17456-6
- ↑ Gjengitt i Sissel Lange-Nielsen: Enhjørningen og rosen (s. 20)
- ↑ «Hellerud gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 8)
- ↑ Arvid Johanson: «Østgaard, en gård øst i grannelaget», Halden Arbeiderblad 12. januar 2008
- ↑ Sissel Lange-Nielsen: Enhjørningen og rosen (s. 54)
- ↑ «Hellerud gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 9)
- ↑ Sissel Lange-Nielsen: Enhjørningen og rosen (s. 115-16)
- ↑ Sissel Lange-Nielsen: Enhjørningen og rosen (s. 196-97)
- ↑ «Hellerud gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 10)
- ↑ «Hans H. Rode», eidsvoll1814.no
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Jens Braage Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1884, fjerde Bind. Kristiania: Den norske Forlagsforening, 1896.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Hans H. Rode på NLIs Lokalhistoriewiki.