Hans-Jochen Vogel
| Hans-Jochen Vogel | |||
|---|---|---|---|
| Tysklands justisminister | |||
| 1974–1981 | |||
| Regjering | Schmidt I, II, III | ||
| Forgjenger | Gerhard Jahn | ||
| Etterfølger | Jürgen Schmude | ||
| Tysklands bygningsminister | |||
| 1972–1974 | |||
| Regjering | Brandt II | ||
| Forgjenger | Lauritz Lauritzen | ||
| Etterfølger | Karl Ravens | ||
Hans-Jochen Vogel (født 3. februar 1926 i Göttingen, død 26. juli 2020 i München[1]) var en tysk politiker (SPD). Han var overborgermester i München fra 1960 til 1972, bygningsminister i den føderale regjeringen fra 1972 til 1974 og deretter fra 1974 til 1981 justisminister. I 1981 ble han regjerende borgermester i Berlin. Fra 1987 til 1991 var han leder av SPD.
Utdannelse og bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans-Jochen Vogel gikk på Landgraf-Ludwig-Gymnasium i Giessen, og etter Abitur (artium) i 1943 tjenestegjorde han som soldat i den tyske hæren frem til 1945. Fra 1946 studerte han jus i München og Marburg, og tok 1948 den første og 1951 den annen juridiske statseksamen. I 1950 fulgte hans promosjon til dr.jur. med avhandlingen Der Irrtum des Täters über die Rechtmäßigkeit der Amtsausübung in § 113 StGB und die Zuständigkeit der Behörde in § 156 StGB. Han trådte inn i den bayerske statstjeneste som assessor i 1952, og ble et år senere regjeringsråd. I 1954 ble han amtsrettsråd i Traunstein, og fra 1955 arbeidet han i det bayerske statskanselli.
Familie[rediger | rediger kilde]
Vogel var sønn av en biologiprofessor fra München. Hans yngre bror, CDU-politikeren Bernhard Vogel, var lenge ministerpresident i Rheinland-Pfalz og senere Thüringen.
Parti[rediger | rediger kilde]
Han var medlem av SPD i 1950, og ble i 1970 innvalgt i partiets nasjonale styre. Etter Willy Brandts avgang ble han partiformann i 1987. Av aldersgrunner overlot han vervet til Björn Engholm i 1991.
Parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]
Foto: Bundesarchiv, B 145 Bild-F064859-0020 / Schaack, Lothar / CC-BY-SA 3.0
Ved valget i 1972 ble Vogel første gang innvalgt i det tyske parlamentet fra Bayern. Han gikk ut av parlamentet i 1981 da han ble regjerende borgermester i Berlin.
Fra 1981 til 1983 var han innvalgt i Berlins parlament og var også formann for SPD-fraksjonen.
Ved valget i 1983 ble Vogel igjen innvalgt i det tyske parlamentet, denne gangen for Berlin. Som etterfølger etter Herbert Wehner var han frem til 1991 fraksjonsleder i det tyske parlamentet for SPD. Han var medlem av parlamentet frem til 1994.
Offentlige verv[rediger | rediger kilde]
Vogels politiske karrière begynte i 1958 som byråd i München. I 1960 ble han valgt til overborgermester. Han ble gjenvalgt i 1966 og bidro avgjørende til at München fikk de olympiske sommerleker i 1972.
Den 15. desember 1972 ble han bygningsminister i Willy Brandts føderale regjering. Etter Brandt avgang ble han 16. mai 1974 utnevnt til justisminister i Helmut Schmidts nye regjering.
22. januar 1981 gikk Vogel ut av regjeringen og ble en dag senere valgt til etterfølger etter Dietrich Stobbe som regjerende borgermester i Berlin. Stobbes avgang skyldes den såkalte senatskrisen i Berlin 1981. Som listetopp for SPD ble han innvalgt i Berlins parlament 10. mai samme år. Imidlertid ble CDU største parti, og han ble etterfulgt som regjerende borgermester av baron Richard von Weizsäcker.
Ved valget i 1983 var Vogel SPDs kanslerkandidat, men tapte valget med 38,2 % av stemmene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Früherer SPD-Vorsitzender Hans-Jochen Vogel ist tot». www.zeit.de. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. «Der frühere SPD-Vorsitzende Hans-Jochen Vogel ist tot. Er starb am Sonntag im Alter von 94 Jahren in München nach langer Krankheit, wie die Nachrichtenagentur dpa aus dem Umfeld der Familie erfuhr.»
- ↑ «Europa lebt: Zehntausende demonstrieren mit „Pulse of Europe“». vorwärts (på Deutsch). 10. april 2017. Besøkt 26. juli 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (de) Verk av og om Hans-Jochen Vogel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Kurzbiografie von Hans-Jochen Vogel beim Berliner Senat Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.