Hans-Dietrich Genscher

Hans-Dietrich Genscher
Tysklands utenriksminister
1974–1992 (kort opphold i 1982)
Regjering		Schmidt I, II, III, Kohl I, II, III, IV
Forgjenger		Walter Scheel
Etterfølger		Klaus Kinkel
Tysklands innenriksminister
1969–1974
Regjering		Brand I, II
Forgjenger		Ernst Benda
Etterfølger		Werner Maihofer

Hans-Dietrich Genscher (født 21. mars 1927 i Reideburg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, død 31. mars 2016 i Wachtberg-Pech i Nordrhein-Westfalen) var en tysk politiker (FDP) som gjennom mange år var Vest-Tysklands utenriksminister.

Liv og virke

Bakgrunn

Etter å ha avsluttet skolegangen i 1943 tjenestegjorde han i Luftwaffe (Luftwaffenhelfer) og i riksarbeidstjenesten. Han var registrert innmeldt i NSDAP i 1944, men ifølge hans eget utsagn var innmeldingen foretatt uten egen kjennedom og medvirkning. Etter krigen satt han en periode i de alliertes fangenskap.

Han studerte så jus i Halle ved Saale og Leipzig, hvor han tok den første juridiske statseksamen i 1949. I 1952 flyktet han til Vest-Tyskland og gjorde ferdig studiet i Hamburg, hvor han tok den andre juridiske statseksamen i 1954. Deretter virket han som advokat i Bremen. Samtidig ble han medlem av FDP.

Politiker

Fra 1956 var han vitenskapelig assistent, og mellom 1959 og 1965 forretningsfører for FDPs fraksjon i parlamentet. I 1965 ble han selv innvalgt i Forbundsdagen, og satt der til 1998.

Han ble utnevnt til innenriksminister i Willy Brandts regjering i 1969, og i 1974 ble han utenriksminister og visekansler. Disse posisjonene beholdt han med et kort avbrudd i 1982 frem til 1992, noe som gjorde ham til én av de lengstsittende utenriksministre i verden.^{[trenger referanse]} Genscher var også formann for FDP fra 1974 til 1985.

Genscher la under sin tid som utenriksminister stor vekt på avspenningspolitikken mellom øst og vest, og han kom til å påvirke utviklingen av Øst-Tysklands Wende, den politiske kursendringen i vesttysk retning.^{[trenger referanse]} I den resterende tiden på posten som utenriksminister var Tysklands gjenforening den store suksesshistorien. Han var Vest-Tysklands representant ved forhandlingene om To pluss fire-avtalen. Han forlot i 1992 etter eget ønske posten som utenriksminister.^{[trenger referanse]} Han var da en av Tysklands mest populære politikere.^{[trenger referanse]}

Etter at han hadde trukket seg fra alle politiske posisjoner i 1998 var han virksom som advokat, i internasjonale organisasjoner, og grunnla sitt eget konsulentselskap.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata