Hanna Solaas
| Hanna Solaas |
|---|
Hanna Birgitte Larsdatter Solaas (født 3. januar 1818 i Levanger, død 21. januar 1893) var en norsk pleiehjemsbestyrer og forfatter. I sin samtid ble hun kjent gjennom den såkalte Solaas-saken, en konflikt om hennes medlemskap i den katolske kirke.
Familie
Hanna Solaas var datter av Berit Hansdatter fra Håvevaldet i Skogn og lærer og klokker Lars Haagensen Elgesæther. Hun ble 20. april 1841 gift i Loppa[1] med bokbinder[2] Ole Ellingsen Solaas.
Liv og virke
Hanna bosatte seg i Loppa i Finnmark i 1836, og der traff hun Ole Ellingsen Solaas, som hun giftet seg med. Noen år senere reiste hun til Christiania, hvor hun ble bestyrerinne for et fosterhjem for fattige og forsømte småbarn. I 1857 ble hun av den katolske sognepresten Jean Claude Lichtlé opptatt i den katolske kirke. Dette dannet utgangspunktet for den såkalte Solaas-saken
Solaas-saken
Sogneprest Lichtlé var i henhold til Dissenterloven pålagt å protokollføre alle opptatte medlemmer i kirken. Hanna Solaas risikerte å miste jobben dersom det ble kjent at hun var blitt katolikk. Et styremedlem for fosterhjemmet merket seg at hun hadde begynt å holde andakt for hjemmets barn på en måte han oppfattet som katolsk. Solaas' navn var utelatt i medlemsfortegnelsen Lichtlé sendte til myndighetene i 1858, og da han ble spurt om hun var medlem i kirken, hadde presten nektet å svare. Kort tid senere innrømmet Solaas at hun var katolikk, og i april 1858 ble hun oppsagt fra sin stilling. Lichtlé ble dømt til å betale en bot, og saken var en stor belastning for den katolske kirke i Norge.[3]
Levanger og Stockholm
Hanna Solaas vendte tilbake til Levanger i 1858, hvor hun også tok imot barn til pleie. I 1866 flyttet hun virksomheten til Lille Olavs løkke, der stiftelsen ble bestående av hovedhus og uthus. Der kunne hun ha opptil 30 barn i pleie.
Tre ganger i løpet av de første årene i Levanger besøkte hun Stockholm og enkedronning Josefine, mor til kong Oscar II. Enkedronningen ga henne en viss økonomisk bistand. Dette omtaler hun i småskriftet Et taknemligt tilbakeblikk paa det forløbne Aar (1872). Etter enkedronningens død i 1876 var Solaas gjest ved begravelsen i Stockholm.
I 1870-årene forfattet hun flere småskrifter som hun solgte til «bedste for de fattige, syge, små børn og krøblinger i pleiestiftelsen i St. Olavs løkke i Levanger».[4]
Løkkebygningen ble etter Hanna Solaas' død flyttet til Levanger sentrum. Den er blitt kalt Katolikkergården. Hanna Solaas' veg på Levanger har navn etter henne.
Bibliografi
- 1872: Et taknemligt Overblik paa det forløbne Aar, Christiania
- 1873: Et Tilbakeblik paa St. Hans-dag i Aaret 1873 ved Hans Majestet Kong Oscar den 2dens Indtog gjennom Levanger
- 1877: Et taknemligt og velsignet Tilbakeblik ved vor elskede og uforglemmelige velgjørerinde Hendes Majestæt Enkedronning Josephines højtidelige Ligbegjængelse paa Stockholm Slot den 21de Juni – med Indholdet af Hans Høiværdighed Pastor Moro's Tale ved Hds. Maj. Enkedronnigens Begravelse, Trondheim
Referanser
- ↑ "Norway Marriages, 1660-1926", database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWWW-YHW : 20 February 2020), Ole Ellingsen, 1841.
- ↑ Folketelling 1875 for 1720L Levanger prestegjeld, Levanger landsokn, Tellingskrets: 003, Bosted land: 0012 Olafs Løkke %Lykke%
- ↑ Katolske kirke i Norge. Aschehoug. 1993. s. 202-203. ISBN 8203220126.
- ↑ Ingebjørg Wesche: Navneforslag, Hanna Solaas' plass, Levanger, 13. november 2006, gamle Levanger kommune
Kilder
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 96. ISBN 8257900109.
- Ingebjørg Wesche: Navneforslag, Hanna Solaas' plass, Levanger, 13. november 2006, gamle Levanger kommune