Hanna Rydh

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hanna Rydh

Hanna Albertina Rydh-Munck af Rosenschöld (1891–1964), kjent som Hanna Rydh, var en svensk arkeolog, liberal politiker, kvinnesaksforkjemper og humanitær leder. Hun var leder for Fredrika Bremer-förbundet 1937–1949, medlem av Andra kammaren av Sveriges riksdag for Folkpartiet liberalerna 1943–1944 og den tredje internasjonale presidenten for International Alliance of Women (IAW) 1946–1952. Med utgangspunkt i et liberalt internasjonalistisk grunnsyn arbeidet hun og IAW fra 1940-årene for å styrke samarbeidet gjennom FN og med utviklingsland for å fremme kvinners rettigheter i hele verden, og hun var en av de mest kjente kvinnesaksforkjemperne internasjonalt i 1940- og 1950-årene. I IAWs tidsskrift International Women’s News het det i 1946 at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».[1] Rydh foretok omfattende reiser i Midtøsten og andre deler av verden for å overbevise regjeringer om å styrke innsatsen for kvinners rettigheter og bygge samarbeid med kvinneorganisasjoner. Rydh var Sveriges første kvinnelige arkeolog og en av sin samtids mest kjente kvinnelige arkeologer internasjonalt.[2]

Bakgrunn og faglig arbeid[rediger | rediger kilde]

Hanna Rydh vokste opp i en velstående borgerlig familie fra Stockholm. Hun tok doktorgraden (fil.dr.) i vikingtidsarkeologi i 1919 med avhandlingen Dosformiga spännen från vikingatiden, og ble dermed Sveriges første kvinnelige arkeolog. Hun deltok i en rekke arkeologiske undersøkelser innen steinalder-, vikingtids- og middelalderarkeologi i Sverige og ledet i perioden 1952–54 en arkeologisk ekspedisjon til Rang Mahal, en ruin fra Kushriket i India.[3] Hun publiserte en rekke reiseskildringer og artikler innen ulike arkeologiske temaer, herunder Bland fornminnen och indianer (1934), Min resa till Indien (1946) og Rang Mahal: The Swedish Archaeological Expedition to India 1952–1954 (1959).[4] I boken Excavating Women: A History of Women in European Archaeology fremheves hun som en av sin samtids mest kjente kvinnelige arkeologer internasjonalt, ved siden av Dorothy Garrod og Marija Gimbutas.[2]

I 1919 giftet hun seg med arkeologen Bror Schnittger (1882–1924), og de fikk to sønner. De samarbeidet om flere arkeologiske utgravninger, bl.a. middelalderborgen Aranäs. Etter ektemannens død i 1924 giftet hun seg i 1929 med juristen Mortimer Munck af Rosenschöld (1873–1942), som samme år ble landshøvding i Kronobergs län og i 1931 landshøvding i Jämtlands län.[5][6]

En del av Hanna Rydhs samlinger er idag del av Världskulturmuseernas samlinger. Hanna Rydhs gata i Fruängen i Stockholm er oppkalt etter henne. Hun er begravet på Norra begravningsplatsen utenfor Stockholm.[7]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Ved siden siden av arkeologisk arbeid var hun engasjert i studentbevegelsen, humanitært arbeid og den borgerlige kvinnesaksbevegelsen både i Sverige og internasjonalt.

Rydh var leder for Sveriges fremste kvinnesaksorganisasjon Fredrika Bremer-förbundet (FBF) 1937–1949. Hun var svensk delegat til Folkeforbundet i 1938.

I perioden 1943–1944 representerte hun Folkpartiet liberalerna og valgkretsen Stockholm som medlem av Andra kammaren, den direktevalgte delen av Sveriges riksdag. I Riksdagen arbeidet hun særlig for å styrke offentlig ansatte kvinners stilling, særlig kvinnelige lærere. Hun engasjerte seg også for finske barn som var flyktninger fra Vinterkrigen, og hun engasjerte seg mot nazismen. Hun var nestleder i Centrala Finlandshjälpen i 1940.

Fra 1946 til 1952 var hun president for International Alliance of Women (IAW), den internasjonale paraplyorganisasjonen FBF var tilsluttet, og der også Norsk Kvinnesaksforening er medlem. Hun var også visepresident i IAW fra 1939 til 1946. Hun var IAWs tredje president etter Carrie Chapman Catt og Margery Corbett Ashby, og markerte seg som en viktig kvinnesaksforkjemper internasjonalt i de tidlige etterkrigsårene.

IAW står i en liberal tradisjon og slutten på andre verdenskrig markerte starten på en ny giv for den liberale internasjonalismen, også innen den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen. I tråd med dette vektla IAW samarbeidet gjennom FN helt fra etableringen av FN og engasjerte seg i utviklingsland, særlig i Midtøsten. Dette var under den kalde krigen også motivert av et ønske om å demme opp for kommunismen og styrke en liberaldemokratisk verdensorden. «Det var oss eller kommunistene som ville organisere [kvinnene i] Midtøsten» skrev hennes forgjenger som IAW-president, Margery Corbett Ashby.[1] Rydh foretok en rekke reiser i Midtøsten og andre deler av verden for å overbevise regjeringer om å styrke innsatsen for kvinners rettigheter og bygge samarbeid med kvinneorganisasjoner.[1] Rydh var særlig gjennom sin sterke internasjonale orientering og liberale internasjonalistiske grunnsyn en viktig inspirator også for kvinnesaksbevegelsene i de andre nordiske landene, blant annet for Eva Kolstad, som ble styremedlem i IAW i 1949 og som selv ble svært aktiv i internasjonalt samarbeid for den norske kvinnesaksbevegelsen.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • De historiska källorna till Strindbergs «Mäster Olof» (1915)
  • Olaus Petri: en levnadsteckning (1917)
  • Dosformiga spännen från vikingatiden (1919)
  • Där fädrens kummel stå: en utfärdsbok för Stockholmstraktens fornlämningar, två delar (1922)
  • Grottmänniskornas årtusenden (1926)
  • Kvinnan i Nordens forntid (1926) (faksimileutgave 2003)
  • Solskivans land: skildringar i ord och bild från det gamla och nya Egypten (1927) (engelsk utgave: The land of the sun-god: description of ancient and modern Egypt, 1929)
  • Aranaes: en 1100-talsborg i Västergötland/utgrävd av Bror Schnittger; beskriven av Bror Schnittger och Hanna Rydh (1927)
  • Kring Medelhavets stränder: forntid och nutid (1928)
  • Mor berättar om hur det var förr i världen (1930) (dansk utgave: Mor fortæller om hvordan der var i Verden i gamle Dage, 1947)
  • Adelsö (1930)
  • Stora Karlsö under forntiden (1931)
  • Hos stenåldersfolket (1933)
  • Hur man levde i Faraos land (1933)
  • Bland fornminnen och indianer (1934)
  • Förhistoriska undersökningar på Adelsö (1936)
  • Oscar Montelius: en vägrödjare genom årtusenden (1937)
  • Grottan Stora Förvar på Stora Karlsö/undersökt av Lars Kolmodin och Hjalmar Stolpe; beskriven av Bror Schnittger och Hanna Rydh (1940)
  • Frihet och demokrati (1940)
  • Min resa till Indien (1946)
  • Jämtland och Härjedalen – läsebok för skola och hem, Hembygdsböckerna (red. samt egne artikler) (1948)
  • Brytningstid i Orienten (1952)
  • Indisk ökenby (1956)
  • Rang Mahal: the Swedish archaeological expedition to India 1952–1954 (1959)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 Gerdov, Christian (2022). «The ‘World-Embracing’ Hanna Rydh: An International Feminist (c. 1945–1964)». NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research. 30 (1): 7–19. doi:10.1080/08038740.2021.1987981. 
  2. 2,0 2,1 Magarita Díaz-Andreu, Marie Louise Stig Sorensen, red. (1998). Excavating Women: A History of Women in European Archaeology. Routledge. 
  3. Nerman, Birger: «Hanna Rydh in memoriam», Fornvännen, 1965, s. 141–150
  4. (no) «Hanna Rydh» i Store norske leksikon
  5. «Rydh, Hanna». Vem är vem?. 1962. s. 1116. 
  6. Tvåkammarriksdagen 1867-1970, bd. 1, s. 166-167, Almqvist & Wiksell International, 1988
  7. «Hanna Rydh». Svenskagravar. Besøkt 8. mars 2024. 


Autoritetsdata