Hagbarth Schjøtt jr.
| Hagbarth Schjøtt jr. |
|---|
Hagbarth Schjøtt Jr. (1920–2001) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig og senere forretningsmann.
Han var sønn av forretningsmannen Hagbarth Schjøtt Sr.[1] Før andre verdenskrig utdannet han seg som skredder. Da krigen nådde Norge 9. april 1940, med den tyske invasjonen, meldte Utne seg frivillig og kjempet for Norge i kampene i Sør-Norge. Etter Norges kapitulasjon var han med på å grunnlegge motstandsgruppen "Theta".[2] Gruppen ble selvinitiativ i en vennekrets, men de manglet kontakter, kunnskap og materiell for å utføre etterretningsarbeid.[3] Andre medlemmer av gruppen som drev "Theta" var Bjarne Thorsen, Kristian Ottosen,[3] Helmer Dahl,[4] Leif Utne og Jan Dahm.[2] En radiotransmitter ble satt opp i desember 1941, med hovedkvarter ved det kjente sjøområdet Bryggen.[5] "Theta" er mest kjent for å ha varslet de allierte i januar 1942 om tilstedeværelsen av det tyske slagskipet Tirpitz i Åsenfjorden i Trøndelag.[6]
"Theta" ble avdekket i 1942, og medlemmene måtte flykte fra Norge. Schjøtt gjemte seg ombord på et skip som seilte til Oslo, og derfra flyktet han via Sverige til Storbritannia. Fra 1942 til krigens slutt i 1945 tjenestegjorde han på en torpedojager som opererte fra Shetland.[6]
Etter krigen drev han en virksomhet innen ferdigsydde klær. Han var styremedlem i Norges Industriforbund. Etter å ha mistet sin kone, engasjerte han seg i Kreftforeningen.[2] Han døde i 2001.[6]
Referanser
- ↑ Genealogy[død lenke]
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Rødland, Kjartan (24. februar 1995). «Gjenspeiler byens historie». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 24.
- ↑ 3,0 3,1 Ask, Øyvind (9. september 2004). «Spilte gal for å overleve». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 33.
- ↑ Kirkeeide, Norman (31. mars 1999). «Forsker, humanist og elektronikkfadder». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 39.
- ↑ «Dagen i dag – lørdag 4. desember» (på Norwegian). Norwegian News Agency. 2. desember 1993.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Ottosen, Kristian (6. desember 2001). «Minneord». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 26.