Håkon Eriksen
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Håkon Eriksen |
|---|
Håkon Eriksen (født 3. august 1920 i Oslo, død 7. september 1942 i Trandumskogen) var en norsk rørlegger, sabotør og motstandsmenn mot det nasjonalsosialistiske Tyskland.
Han var medlem av Osvald-gruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I det illegale arbeidet gikk Eriksen under dekknavnet «13».[1]
5. september 1942 ble han dømt til døden for sprenging av et bilverksted, - og til fem års tukthus for sprengning av Henrik Ibsensgate 7. Han ble skutt på Trandumskogen kort tid etter at dommen var avsagt.[2]
I 1948 ble det avduket en minneplate over ham.[3]
Han var bror av motstandsmannen Finn Eriksen.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, side 129-130 (bildesidene). ISBN 978-82-430-0467-2.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Bildesidene, Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Dreyer (1947)
- ↑ Våre falne : 1939-1945. 1. Oslo. 1951. s. 554.[død lenke]
- ↑ Borgersrud, Lars: Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig - Oslo 2001 ISBN 82-495-0050-4
Autoritetsdata