Gunnar Utsond

Gunnar Karenius^[1] Utsond (født 1864 i Kviteseid, død 1950) var en norsk billedhugger.

Familien flyttet til Utsond i Kviteseid og tok navnet fra denne plassen. Utsond ble elev ved Tegneskolen i Oslo under Julius Middelthun allerede som 17-åring. Parallelt med kunststudiene var han student i odontologi^[2], og han kom til Larvik som ferdig utdannet tannlege i 1887. I 1889 reiste han til København og studerte skulptur i tre år, med Stephan Sinding som en av sine lærere.^[2]

Utsond debuterte i Christiania Kunstforening i 1894 med skulpturen «Gutt som spikker».^[2] Etter denne debuten mottok han Houens legat og reiste til Paris^[1] der han studerte ved Académie Julian^[3] og Académie Colarossi.

Hans første store verk var en fire meter høy gruppe som ble vist i Kristiania i 1897, og som fikk tittelen «Havet gav sine døde tilbake». Temaet bygger på en dommedagsscene fra Johannes' åpenbaring. Hans mest kjente verk er nok skulpturen «Helferd» eller «Helhesten», som står ved Sjømannsskolen i Ekebergskråningen i Oslo. Verket forestiller det norrøne gudeparet Nanna og Balder som styrter ned til dødsriket Hel på ryggen av helhesten.^[4] Begge disse verkene var med på Verdensutstillingen i Paris i 1900, der Utsond fikk gullmedalje for «Helhesten». «Helhesten» ble senere utstilt på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, før den ble flyttet til Sjømannsskolen der den har fått en plassering som understreker tematikken i skulpturen. «Havet gav sine døde tilbake» ble imidlertid ødelagt da den skulle transporteres hjem etter Verdensutstillingen i Paris.^[1]^[2]

Utsond har også utført flere naturalistiske portretter av kjente nordmenn. Et monument over Johan Sebastian Welhaven bærer tittelen «Det er en bitter kvide».^[2] Welhaven-monumentet har fått plass på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien i hovedstaden, ikke langt fra stedet der dikteren bodde de siste årene av sitt liv. Monumentet ble avduket i 1908, godt og vel 100 år etter Welhavens fødsel 22. desember 1807. På Rjukan står Utsonds portrett av Sam Eyde, som grunnla hjørnestensbedriften Norsk Hydro.

Utsond utformet videre preget til 2-krone minnemynten til grunnlovsjubileet i 1914.^[5]

Da Kunstakademiet ble stiftet i 1909, fikk Utsond stilling som professor i skulptur. Denne stillingen hadde han fram til 1921, da han sa opp og flyttet tilbake til hjembygden Kviteseid.^[6]

I 1942 vedtok okkupasjonsmyndighetene å tildele Statens kunstnerlønn til Gunnar Utsond. Da krigen var over i 1945, ble vedtaket om kunstnerlønn omgjort.

Kunstnerlig uttrykk[rediger | rediger kilde]

De første årene han virket som kunstner var Utsond en nyromantiker med sterk sans for naturalismen. Senere fikk han en friere holdning til motiv og komposisjon. I hans siste år blir uttrykket hans omtalt som «grotesk symbolisme». Flere eksempler på den kunstneriske produksjonen hans i den siste fasen er å se i Utsondhalli ved Kviteseid Bygdetun i Kviteseid.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Den tidligere Sjømannsskolen i Oslo med Gunnar Utsonds skulptur «Helfærd» foran, opprinnelig fra 1890.^[4]
Foto: Grzegorz Wysocki (2007)
Nærbilde av Helferd eller Helhesten foran Sjømannsskolen på Ekeberg
Foto: Narve Skarpmoen
Utsondhalli fra 1979 i Kviteseid
Mor Norge på 2-kroner minnemynt 1914
Welhaven-monumentet på Riddervolds plass i Oslo
Foto: Jan-Tore Egge
Sam Eyde-monumentet på Rjukan
Foto: Anders Beer Wilse (fotografiet fra 1925 er håndkolorert)