Gunnar Ljungdahl

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Ljungdahl

Gunnar Johan Georg Ljungdahl (født 16. august 1920 i Malmö i Sverige, død 3. januar 2022 i Stockholm,[1]) var en svensk diplomat.

Log og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gunnar Ljungdahl var sønn av sognepresten Johan Ljungdahl og hans hustru Signe Pettersson.

Ljungdahl avla studentexamen i 1939, reserveoffiserseksamen i 1942 og juris kandidatexamen i Lund i 1945.

Han giftet seg i 1946 med Ebba Uggla (1919–1997),[2] datter av obersten Carl Uggla og Sigrid af Petersens.[3]

Utenrikstjenesten[rediger | rediger kilde]

Han ble attaché ved det svenske Utrikesdepartementet (UD) i 1945. Ljungdahl ble postert til New York i 1946, Mexico by i 1948, Havana i 1950 og til UD i 1950. Han ble tilforordet andresekreter i 1953 (extra ordinarie 1952), beskikningssekretær ved OEEC-delegasjonen i Paris i 1954 og første ambassadesekretær i Bonn i 1957.[4]

Ljungdahl var ambassaderåd i Brussel og Luxembourg 1961–1965, i Helsingfors 1965–1968 og var kansliråd ved handelsavdelingen ved UD 1968–1974.

Han var sjef for den svenske kontingenten ved De nøytrale nasjonenes overvåkningskommisjon i Korea 1973–1974 og ordførende for flere svenske delegasjoner ved en rekke internasjonale konferanser ved FN og OECD 1968–1973.[3]

Ambassadørsnivå[rediger | rediger kilde]

Han var sendebud i Sofia 1974–1978, utrikesförvaltningens inspektør 1978–1983 og ambassadør ved Den hellige stol 1983–1986. Ljungdahl var deretter bitredende introduktör av främmande sändebud (Introducteur des ambassadeurs) i 1986 og så selv introduktör 1988–1990.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Dödsannonse i Svenska Dagbladet, 16. januar 2022, s. 70
  2. Minnesord efter Gunnar Ljungdahl i Svenska Dagbladet, 1. februar 2022, s. 26
  3. 3,0 3,1 3,2 Uddling, Hans; Paabo, Katrin, red. (1992). Vem är det: svensk biografisk handbok. 1993. Stockholm: Norstedt. s. 699. ISBN 91-1-914072-X. 
  4. Harnesk, Paul, red. (1962). Vem är vem? 1, Stor-Stockholm. Stockholm: Vem är vem. s. 835. 
Autoritetsdata