Gunnar Isachsen
| Gunnar Isachsen |
|---|
Gunnerius Ingvald Isachsen (født 1868 i Drøbak, død 1939 i Asker) var en norsk offiser og oppdager.
Isachsen ble premierløytnant i kavaleriet 1891, rittmester 1899, fikk avskjed som fastlønnet offiser 1917 og major i landvernet 1924. Gunnar Isachsen var bestyrer (og senere den første direktør) ved Norsk Sjøfartsmuseum fra 1923.
Han var med på Otto Sverdrups ekspedisjon med «Fram» 1898-1902 som topograf, og kartla store områder av inntil da ukjente øyer nord for Canada. Fra 1903 til 1905 deltok han i fransk militærtjeneste i Algerie og Paris, og i 1906 og 1907 ledet han ekspedisjoner til Svalbard. Disse var utsendt og bekostet av fyrst Albert I av Monaco.
I 1909 og 1910 ledet han ekspedisjoner til Spitsbergen finansiert av den norske stat, en pionérinnsats for det senere norske systematiske forskningsarbeid på Svalbard. Ved Spitsbergenspørsmålets behandling på fredskonferansen i Paris 1919 var Gunnar Isachsen den norske regjerings tekniske delegerte. Isachsen deltok i ekspedisjoner til Øst-Grønland i 1923 og 1924, og var med særskilt oppdrag på hvalfangst i Rosshavet 1926-27, Statens hvalinspektør i Sørishavet 1929-30, leder av den fjerde Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolkontinentet 1930-31.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var gift to ganger, 1903 og 1916.[1] I først ekteskap med Signe Amalie Eide (1876-1911) fikk han seks barn. Tre av dem vokste opp. Den eldste var Fridtjov Isachsen. I andre ekteskap med Marie Sophie Frederikke Steenstrup (1884-1958) fikk han ytterligere åtte barn. Fem av dem vokste opp.[2]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Han er avbildet på et norsk frimerke utgitt i 2006 i anledning 100-årsminnet for utforskningen av Svalbard.
I Canadisk Arktis er en værstasjon Isachsen oppkalt etter ham.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Reiser på Spitsbergen 1906 og 1907. (1908)
- Ishavsfolk og ferder I: Det Norske geografiske selskabs aarbok 1916-1919 (1921) (ny utgave 1997)
- Norske fangstmænds færder til Grønland (1922) (særtrykk av geografisk selskabs årbok 1919-21)
- Grønland og Grønlandsisen (1925)
- Jorden rundt efter blåhvalen (1927)
- En ishavsskippers saga (1928)
- Samt flere artikler i Vitenskapsselskapets skrifter, geografisk selskaps årbok og Sjøfartsmuseets årbøker. Se Sambok for 51 treff
- Ole R. Thoresen «Gunnar Isachsen in memoriam». I: Norsk sjøfartsmuseum 1914-1939. 1940
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Gunnar Isachsen