Giosuè Carducci

Giosuè Carducci

Nobelprisen i litteratur 1906

Giosue Carducci (født 27. juli 1835 i Valdicastello i Italia, død 16. februar 1907 i Bologna) var en italiensk poet, av mange regnet som det moderne Italias uoffisielle nasjonalpoet.

Carducci tok doktorgraden i 1856 og jobbet siden som lærer og foreleser, blant annet som professor i italiensk ved universitetet i Bologna. Selv om hans ry som skjønnlitterær forfatter først og fremst er fundert på hans poesi, skrev han også en anseelig mengde prosa. Han vant Nobelprisen i litteratur i 1906.

Castagneto Carducci, stedet hvor han vokste opp, er oppkalt etter ham.

Bibliografi

• 1863 – Inno a Satana
• 1866-1867 – Della varia fortuna di Dante
• 1867 – Idillio maremmano
• 1868 – Levia Gravia
• 1868 – Dello svolgimento della letteratura nazionale
• 1871 – Pianto antico
• 1871 – Poesie
• 1872 – Primavere elleniche
• 1873 – Nuove poesie di Enotrio Romano
• 1874 – Davanti a San Guido og Nostalgia
• 1875 – Faida di comune, Tedio invernale, Alla stazione in una mattina d'autunno, Mors – nell'epidemia difterica
• 1876 – Alle fonti del Clitumno
• 1877 – Odi barbare
• 1878 – Alla regina d'Italia
• 1880 – Sogno d'estate
• 1881 – Nevicata
• 1882 – Nuove odi barbare, Giambi ed epodi, Confessioni e battaglie
• 1883 – San Martino, Visione, Ça ira
• 1885 – Il comune rustico
• 1887 – Rime nuove
• 1888 – Jaufré Rudel
• 1889 – Terze odi barbare
• 1890 – Piemonte
• 1892 – Storia del giorno di Giuseppe Parini
• 1893 – Odi barbare
• 1899 – Rime e ritmi
• 1902 – Dello svolgimento dell'ode in Italia

Litteratur

• Hans E. Kinck: «En nationalskald», i Stammens røst. Kristiania: Aschehoug, 1919

Eksterne lenker

Giosuè Carducci – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata