Gertrude B. Elion
| Gertrude B. Elion |
|---|
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1988 |
Gertrude Belle Elion (født 23. januar 1918 i New York, død 21. februar 1999 i Nord-Carolina) var en amerikansk biokjemiker og farmakolog, og mottaker av Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1988.
Hun ble født i New York av innvandrerforeldre. Hun utdannet seg ved Hunter College i 1937 og ved New York University (M.Sc.) i 1941. Hun kunne ikke få en høyere forskning-stilling på grunn av at hun var kvinne, derfor jobbet hun som labassistent og lærer på en videregående skole. Senere forlot hun denne jobben til fordel for å jobbe som assistent for den kjente forskeren George H. Hitchings ved Burroughs-Wellcome farmasøytiske selskap (nå GlaxoSmithKline). Hun fikk aldri en formell doktorgrad, men ble senere tildelt en æresdoktorgrad fra Polytechnic University i New York i 1989 og æresgrad fra Harvard University i Massachusetts i 1998.
Hun arbeidet alene, så vel som sammen med forskere som f.eks George H. Hitchings, som hun utviklet en rekke nye medikamenter sammen med. Ofte ved hjelp av forskjellige innovative forskningsmetoder som senere skulle føre til utviklingen av aids-stoffet AZT. Elion og Hitchings oppdaget, ved hjelp av biokjemi, forskjellene mellom normale humane celler og patogener (sykdomsfremkallende agenter) for å designe riktige medikamenter som kan drepe eller hemme reproduksjon av bestemte patogener uten å skade verten av disse cellene.
Elions medisinske oppfinnelser inkluderer:
- 6-merkaptopurin (Purinethol), den første behandlingen for leukemi.
- Azathioprine (Imuran), den første immunosuppresive medikamentet, som brukes under organtransplantasjoner.
- Allopurinol (Zyloprim), for urinsyregikt.
- Pyrimetamin (Daraprim), for malaria.
- Trimetoprim (Septra), som fungere både for meningitt, sepsis, og flere bakterielle infeksjoner som hemmer urin-og luftveiene.
- Acyclovir (Zovirax), for viral herpes.
I 1988 mottok Elion Nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Hitchings og James W. Black. Andre priser som hun har blitt tildelt, inkluderer, National Medal of Science (1991) og Lifetime Achievement Award (1997). I 1991 ble hun den første amerikanske kvinnen som ble valgt inn i Hall of Fame for nasjonale oppfinnere.
Elion døde i Nord-Carolina i 1999, i en alder av 81 år. Hun hadde begynt å jobbe ved Research Triangle i 1970, og en liten stund fungerte hun som en professor ved Duke University. Hun var ugift hele livet. I 1991 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1988 hos Nobelprize.org
- (en) Gertrude B. Elion hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1988