Georg Brandtzæg
| Georg Brandtzæg | |||
|---|---|---|---|
| Nærøys ordfører | |||
| 1. januar 1892–31. desember 1895 | |||
| Forgjenger | Jonas Eliassen Storvedde | ||
| Etterfølger | Nils Halvorsen Sandnes | ||
_(cropped).jpg)
Foto: Johan Lebrecht Horneman/NTNU Universitetsbiblioteket
Georg Albert Brandtzæg (født 21. september 1863 på Abelvær i Nord-Trøndelag, død 23. januar 1907 på Folda i Nord-Trøndelag) var en norsk handelsmann, gårdbruker og politiker (H).
Han var sønn av væreier Anthon Martinus Brandtzæg og hustru Julie Berg på Abelvær. Da de rodde til dåpen i Lundring kirke, skal tanten ha dryppet sjøvann i munnen hans, «så han skulle bli en god sjømann, og det ble han».[1] Faren døde uventet av tyfoidfeber i 1871. Moren var sterkt opptatt av barnas utdannelse.[2][3] Blant søsknene hans var væreier og ordfører Nils Christian, kinamisjonær Johannes og sorenskriver og ordfører Anton M. Brandtzæg. Han giftet seg i 1899 med Kaia Sverdrup, datter av handelsmann Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup på Horstad gård og søster til polfarer Otto Sverdrup.[2][4]
Georg Brandtzæg arbeidet først hos sin morbror Claus Berg, som var kompanjong i kjøpmannsforretningen M.H. Lundgreens enke i Trondhjem. Fra 1892 ledet han familievirksomheten på Abelvær i samarbeid med eldstebroren.[5] I 1891 ble han valgt inn i Nærøy herredsstyre og valgt til ordfører, 29 år gammel. Brandtzæg var også formann i Namdalens fiskeriselskap fra 1901 til 1903[6] og medlem av forstanderskapet i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab.[7][8]
I 1895 kjøpte han handelsstedet Lauvøyvågen på Lauvøya i Vikna, hvor han drev landhandel, fiskeforretning og dampskipsekspedisjon.[9] Han ble også valgt inn i Vikna herredsstyre og formannskap.[8]
Om vintrene oppholdt han seg på Sør-Gjæslingan, slik han hadde gjort siden ungdommen. Han var Redningsselskapets kretsformann i Ytre Namdal, og utførte selv heltedåd under Gjæslingulykken i 1906, da han ledet bergingen av 28 fiskere fra drukningsdøden.[8][10] Året etter forulykket han selv på vei hjem fra Sør-Gjæslingan; båten drev i land på Rørvik, men levningene ble aldri funnet.[8][11][12] Enken solgte Lauvøyvågen til Hans Petter Hansen i 1909, og flyttet med sine små barn til Steinkjer og senere Asker, hvor hun hadde slektninger.[4][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Straume, Jakob (1967). Johannes Brandtzæg. Sigervinnaren. Bergen: Lunde forlag. s. 38.
- ↑ 2,0 2,1 Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok, bd. V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 611–612.
- ↑ Lund, Jon Magne (1999). «Johannes Brandtzæg». I Helle, Knut m.fl. Norsk biografisk leksikon. 1 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ↑ 4,0 4,1 Finne-Grønn, Stian Herlofsen (1923). Slegten Sverdrup. Kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter. Kristiania. s. 112.
- ↑ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 92.
- ↑ Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag. s. 183.
- ↑ Brandtzæg, Nils Christian (1990). Namdalens Aktie-Dampskibsselskap 1890–1970. Namsos. s. 19.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 «Georg Brandtzæg». Trondhjems Adresseavis: 2. 3. februar 1907.
- ↑ 9,0 9,1 Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka, bd. 1: Gards- og ættehistorie. Gnr. 1 til 21: Kråkøya–Innersund. Vikna historielag. s. 51–52.
- ↑ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 96–98.
- ↑ «Georg Brandtzæg forulykket». Stavanger Aftenblad: 2. 28. januar 1907.
- ↑ Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan. Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim. s. 99.