Gary Cooper
| Gary Cooper |
|---|
Gary Cooper (født Frank James Cooper; 7. mai 1901 i Helena i Montana, død 13. mai 1961 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller.
I sin filmkarrière var Cooper nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle fem ganger. Han vant to, for rollen som sersjant Alvin C. York i den biografiske filmen Sersjant York (1941), og for rollen som sheriff Will Kane i westernfilmen Sheriffen (1952). Cooper fikk også en æres-Oscar i 1961. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble han kåret til tidenes 11. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gary Coopers far var dommer i delstaten Montanas høyresterett. Cooper fikk sin grunnskoleutdannelse i England[2] og studerte så ved en jordbruksskole i Montana. Etter avsluttede studier arbeidet han en kort periode som guide i Yellowstone nasjonalpark og tegnet også politiske humorserier i sin hjembys dagsavis, Independent. I 1924 begav han seg vestover i håp om å bli serietegner ved en eller annen avis Los Angeles, men fikk istedet arbeide som dørselger.
Skuespiller[rediger | rediger kilde]
I 1925 fikk han via venner småroller i westernfilmer. Coopers gjennombrudd kom alt neste år i Ørkenens paradis. Cooper var en av de store stjernene i Hollywoods gullalder og han var populær blant såvel det mannlige som det kvinnelige kinopublikum.[3] Cooper personifiserte den sterke stille amerikaner, «en ordknapp handlingens mann». Han spilte mot Marlene Dietrich i filmen Marokko i 1930, og skulle det tiåret utvikle sin spesielle rollefigur som den ettertenksomme som alltid gjennomførte hva samvittigheten bød.[4]
Da Coopers rollefigurer stod opp for rettferdighet og moral, var han ikke de mest tradisjonelle kjærlighetsscenenes mann. Men noen av filmene, og ikke minst Farvel til våpnene[5] (1932, etter Hemingways roman) ble omtalt for ømhet - og der vises Cooper og Helen Hayes faktisk med ett av de senere klassiske filmkyssene.[6] I en senere filmatisering av en Hemingwayroman - Klokkene ringer for deg - spilte han mot Ingrid Bergman (1943).[7] Han sa at han ville se hennes hjemland og kom minst to ganger til Stockholm - siste gangen i april 1955.[8]
Cooper medvirket til å begynne med i romantikk- og eventyrfilmer, men er mest knyttet til westernsjangeren, der han blant annet spilte mot Grace Kelly i Sheriffen (1952).[9] Cooper mottokk i løpet av sin karriere tre Oscarstatuetter, hvorav den tredje var en ærespris. Den oscarsutdelingen fant sted i april 1961 og hans gode venn James Stewart tok imot prisen på Coopers vegne, ettersom Cooper da var uhelbredelig kreftsyk. Gary Cooper døde en måned senere.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
I begynnelsen av karrieren var Gary Cooper meget omtalt for sine kjærighetssaffærer med blant andre Clara Bow og Lupe Velez, men i 1933 giftet han seg med sosietetsdamen Veronica Balfe (som hadde hatt en kort filmkarriere under navnet Sandra Shaw) og de forble gift til Coopers død.
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1926 – Ørkenens paradis
- 1927 – Skriket Efter Mor
- 1927 – Wings
- 1928 – De fordømtes legion
- 1928 – Prøveekteskapet
- 1928 – Når syrinene blomstrer
- 1928 – Fire brødre
- 1928 – Syndefull uskyld
- 1929 – Vargens sang
- 1930 – Fryktet og elsket
- 1930 – Marokko
- 1931 – City Streets
- 1932 – Natt over Tunis
- 1932 – Hvis jeg var millionær
- 1932 – Farvel til våpnene
- 1933 – Vi lever idag
- 1933 – Kjærlighet på ny fasong
- 1933 – Alice i eventyrland
- 1935 – Englands sønner
- 1935 – Bryllupsnatten
- 1936 – Det stjålne paradis
- 1936 – En gentleman kommer til byen
- 1938 – Blåskjeggs 8. kone
- 1938 – Marco Polo
- 1939 – Beau Geste
- 1940 – Mannen fra Vesten
- 1941 – Vi trenger hverandre
- 1941 – Sersjant York
- 1941 – Jeg blir natten over
- 1942 – Yankee'enes stolthet
- 1943 – Klokkene ringer for deg
- 1945 – Situasjonens herre
- 1947 – Ubeseiret
- 1949 – Kildens utspring
- 1949 – Stjerneskudd i Hollywood
- 1951 – Truende trommer
- 1952 – Sheriffen
- 1954 – Hatets dal
- 1954 – Vera Cruz
- 1955 – En manns mytteri
- 1956 – Det beste i livet
- 1957 – Kjærlighet om ettermiddagen
- 1958 – En mann fra Vesten
- 1959 – De kom til Cordura
- 1959 – Kampen om 'Mary Deare'
- 1961 – Den nakne eggen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet.
- ↑ A Dictionary of Twentieth Century World Biography, sid 133, BCA / Oxford University Press, London och New York 1992, CN 1083
- ↑ Homer Dickens: "The Films of Gary Cooper", Citadell Press, New York 1970 ISBN 978-0-8065-0010-2
- ↑ Nils Beyer: "En bok om film", sid 158, Radiotjänst, tryck: Ronzo, Stockholm 1949.
- ↑ "Filmens Hvem Hvad Hvor : Udenlandske titler 1950-1967", första delen, sid 226, Politikens Forlag, Köbenhavn 1968
- ↑ "Kyssar vi minns", Tidningen Se nr 43, 1947, sid 23-25, Åhlén & Åkerlunds, Stockholm. Lest 28. oktober 2018
- ↑ Bonniers Stora Film & Video-guide, sid 317, Bonnier Alba, Centraltryckeriet, Borås 1996 ISBN 91-34-51848-7
- ↑ "Årets största händelser i bilder 1955", sid 80, Diana Fotoreportage, tryck: Ernst Bergstens, Helsingborg 1956
- ↑ Bra Böckers Film och TV-lexikon, del 2, sid 391, Bra Böcker, Höganäs / Svenska Filminstitutet 1985
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata