Friedrich Wilhelm Bessel

Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom. Han var en av de mest kjente tyske vitenskapsmenn i det 19. århundre. I en alder av 26 år ble han leder av det kongelige observatorium i Königsberg, og kartla blant annet 50.000 stjerner i himmelrommet. Han innførte de etter ham oppkalte Bessel-funksjoner. Han fikk bl.a. ordenen Pour le Mérite.

Liv og vorke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bessel kom ved femten års alder til Bremen for studier i handelslære, der hans interesse for astronomi og geografi gjorde at han fikk Heinrich Wilhelm Olbers' oppmerksomhet. På dennes anbefaling fikk han i 1806 ansettelse ved Johann Hieronymus Schröter privatobservatorium i Lilienthal.

Forskerkarriere[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1810 kalt til Königsberg, der han 1811-13 bygde et nytt observatorium, som ble utstyrt med de aller beste instrumenter, hvorav særlig heliometeret er berømt. Med disse gjorde han mange iakttagelser og banet nye veger for den astronomiske iakttagelsekunst. Men han var också dypt innviet i astronomines matematiske teorier og skapte fullstendig nyw metoder. Han reduserte James Bradleys fiksstjerneobeservasjoner, som han i 1818 publiserte under tittelen Fundamenta astronomiæ deducta ex observationibus J. Bradley.

Ved iakttagelser av stjernene Sirius og Procyon trodde Bessel å finne at de beveger seg omkring et mørkt sentrum. Han tilkjennagav at en planet måtte finnes bortenfor Uranus, noe som senere ble bekreftet.

Bessel var den første som anvendte parallakse for å beregne avstanden til en stjerne. I år 1838 angav han at stjernen 61 Cygni hadde en parallakse på 0,314 buesekunder målt ved jordens ekstrempunkter på sin bane runst solen. Dette skulle innebære et avstand på omkring 10 lysår, en verdi ganske nær de 11,4 lysår som senere ble ansett å være den korrekte verdi.

Bessel oppdaget Bessel-funksjonen. Han definerte også formen på den referansellipsoide, vanligvis kalt "Bessel 1841", som er base for mange kart. Sammen med Johann Jacob Baeyer gjennomførte han i 1832 den østpreussiske gradmåling, og bestemte fra tallene jordens form og størrelse.

Bessel var samtidig med Carl Friedrich Gauss, også både matematiker og astronom.

Tabulae Regiomontanae reductionum observationum astronomicarum ab anno 1750 usque ad annum 1850 computatae, 1830

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

1829 – Royal Astronomical Societys gullmedalje

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata