Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt

Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt, forkortet FUI, var en norsk, politisk tenketank som var knyttet til det verdikonservative og liberalistiske Fremskrittspartiet (Frp). FUI var i drift fra 1988 inntil 1994. Leder var skribenten Jan Arild Snoen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frp-formannen Carl I. Hagen tok initiativ til å etablere FUI etter modell fra amerikanske tenketanker høsten 1988. Ifølge Profet i eget land fra 2006, en uautorisert biografi om Frp-lederen skrevet av VG-kommentatoren Elisabeth Skarsbø Moen, skal Hagen ha villet gi tyngde bak argumentene etter beskyldninger om at han spilte på «grumsete» holdninger i folket.[1] Investoren Christen Sveaas ga økonomisk støtte til dannelsen av instituttet.[2] Også andre ga penger til tenketanken.

Frem til 1990 var Jan Arild Snoen instituttets eneste ansatte. Siden var det tre ansatte i tankesmien, men etter 1992 var det nesten ingen aktivitet igjen. Etter Fremskrittspartiets landsmøte 1994 på Bolkesjø hotell, der Carl I. Hagen tok et oppgjør med liberalistene i partiet, ble FUI formelt nedlagt samme år.

Fremskrittspartiets utredningsinstitutt utgav flere rapporter og hefter, blant annet Jan Arild Snoens Privat flyplass : et realistisk alternativ (1989), Privatisering av kommunale tjenester : teori, praksis og taktikk (1989), Sett pris på miljøet : markedet og forurensinger (1989) og Drivhuseffekten : hvordan leve med usikkerheten (1990), Hans Chr. Garmann Johnsens Kultur uten politikk : kamp for verdier i et fritt samfunn (1989) og Sigmund Knags Fra maktpyramide til skoleselvstyre : nye spilleregler for norsk skole (1990) og All Makt Til Velgerne (1991).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. april 2016. Besøkt 2. januar 2012. 
  2. «Bladde opp for Frp». Dagsavisen. 18. november 2006. Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 8. juli 2008. 

Andre borgerlige tankesmier i Norge[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata