Frederik Oldenburg

Frederik Oldenburg

Frederik (Friderich) Oldenburg (1767–1848) var en dansk-norsk kollegiedeputert.

Han fødtes i Frederikshald (Halden) som sønn av generalmajor Adam Christopher Oldenburg og Marie Schøller (d. 1770). I 1770 ble han dimittert privat til Sorø Akademi, hvoretter han i de følgende år studerte juss, statskunnskap og historie avsluttende med latinsk-juridisk eksamen i 1790.

1791 ble han auskultant i Rentekammeret, 1797 sekretær i det Vestindisk-guineiske Rente- og Generaltoldkammers Kancelli, 1798 kommitteret og 1811 deputert sammested. 1815–16 var han medlem av Postkassepensionsdirektionen, og utnevntes samme år ved kollegienes omdannelse til 1. deputert i Generaltoldkammer- og Kommercekollegiet. Han beholdt stillingen til 1831, hvor han avgikk på grunn av en øyensvakhet. Han fortsatte dog som ekstraordinær assessor i Højesteret (utnevnt i 1821) til sin død.

Titler, utnevnelser og medlemskap

I 1797 ble han tildelt tittelen hoffjunker, 1798 kammerjunker og 1809 kammerherre. 1803 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, i 1813 av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie. I 1822 ble han og etterkommere opptatt i den danske adelstand, og i 1828 utnevntes han til kommandør av Dannebrog.

Oldenburg forfattet forskjellige mindre avhandlinger dels af juridisk, dels av historisk-filosofisk innhold. Han etterlot seg et betydelig og verdifullt bibliotek.

10. november 1795 hadde han giftet seg i Frederiksberg kirke med Marie Clarette Benedicte Bastholm (1773–1807), en datter av teologen Christian Bastholm og Ingeborg Rosenstand Goiske. De fikk flere barn sammen.

Referanser

Autoritetsdata