Frederik Hauch
| Frederik Hauch |
|---|
Frederik Hauch (født 25. august 1754 i København, død 27. oktober 1839 samme sted) var en dansk embedsmann. Han var amtmann i Smaalenenes amt og Søndre Bergenhus amt, og stiftamtmann i Bergen stiftamt.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Frederik Hauch var sønn av oberst og senere generalløytnant Andreas Hauch (1708–1782) og Sophia Stürup (1731–1760) og bror av Adam Wilhelm Hauch.[2]
Han var først pasje (fra 1766) og kammerpasje (fra 1770) hos kong Christian VII med tillatelse til samtidig å studere ved Sorø Akademi, men ble fjernet fra denne stilling av Struensee i 1771 med 400 rigsdaler i ventepenge. Årsaken var at Hauchs utnevnelse ved hoffet ifølge Struensee var ledd i en intrige, som hoffmarskalken Conrad Holck hadde arrangert for å fortrenge kongens favoritt Fritz von Warnstedt. Hauch var formentlig kun passivt medvirkende i intrigen, som altså mislyktes.
Han gikk på Sorø akademi fra 1770 til 1773, og avla examen jur. i 1773.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Hauch ble auskultant assessor ved Højesteret i 1777. I 1781 studerte han ved Københavns Universitet, og deretter fulgte en studiereise i utlandet.
Den 1. juni 1784 giftet han seg med Karen Tank, datter av kjøpmann i Fredrikshald Niels Tank og Sophia Catharina Leuch. De ble senere foreldre til Carsten Hauch.[2]
Amtmann i Norge og så i Danmark[rediger | rediger kilde]
Fra 1781 til 1789 var han amtmann i Smaalenene (Østfold). Broren Johan Christian Hauch etterfulgte ham der. Fra 1789 til 1802 var Frederik Hauch amtmann i Søndre Bergenhus (Hordaland) og stiftamtmann i Bergen. Han ble også president ved Bergen stiftsoverrett i 1797, og satt i også det embetet til 1802.[1]
I 1802 forlot han Norge og ble stiftamtmann for Sjælland, Bornholm og Færøyene. Han ble generalpostdirektør - direktør for det danske Post- og Telegrafvæsenet - og medlem av Postkassepensjonsdireksjonen i 1810. I 1833 fikk han avskjed.
Hauch ble ridder av Dannebrog i 1803, og geheimekonferensråd i 1811.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Tor Weidling, red. (2000). Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Riksarkivaren, Oslo: I samarbeid med Messel forl. s. 189. ISBN 8254800650.
- ↑ 2,0 2,1 «Frederik Hauch | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk. Besøkt 20. mars 2016.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (no) Frederik Hauch på NLIs Lokalhistoriewiki.