François Seydoux de Clausonne
| François Seydoux de Clausonne |
|---|
Auguste Louis François Seydoux Fornier de Clausonne (født 15. februar 1905 i Berlin, død 30. august 1981) var en fransk diplomat. Han er særlig kjent for sin innsats for å bedre de tysk-franske relasjoner.
Seydoux de Clausonne studerte filosofi og rettsvitenskap ved Sorbonne og Sciences Po i Paris, [1] før han i 1928 fulgte sin fars fotspor og gikk inn i den franske utenrikstjenesten. Han var en periode fra 1933 til 1936 stasjonert i Berlin og ledet deretter til 1941 utenriksdepartementets Tysklandsavdeling.[1] I 1942 sluttet han seg til den franske motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen.[1]
Etter andre verdenskrig var Seydoux de Clausonne igjen aktiv i utenrikstjenesten. Han ledet utenriksdepartementets Europaavdeling fra 1949 til 1955, før han i 1956 ble ambassadør i Wien. I to perioder var han ambassadør i Bonn, først fra 1958 til 1962 og igjen fra 1965 til 1970.[1]
Seydoux de Clausonne deltok i arbeidet med den fransk-tyske vennskapsavtalen,[1] som ble inngått av Charles de Gaulle og Konrad Adenauer i 1963.
Han utga flere bøker om sitt arbeid: Dans l'intimité franco-allemande (1977), Mémoires d'outre-Rhin (1975) og Le Métier de diplomate (1980).
I 1970 ble Seydoux de Clausonne tildelt Karlsprisen.[2]