Frédéric Passy
| Frédéric Passy | |||
|---|---|---|---|
| Født | Paris, Île-de-France, Frankrike | ||
|
| Nobels fredspris 1901 |
Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Han ble i 1901 tildelt den første Nobels fredspris for hans livslange arbeid for internasjonale fredskonferanser, diplomati og voldgift. Passy delte prisen med Henri Dunant.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Passy ble født i Paris som sønn av Felix Passy, en veteran fra slaget ved Waterloo,[2] og Marie-Louis-Pauline Salleron. Hans onkel var Hippolyte Passy, som var minister i regjeringen til både Louis Philippe og Napoleon III.[3]
Passy studerte juss ble i en alder av 22 regnskapsfører for statsrådet (Conseil de Droit), og arbeidet der i tre år til 1849.[1]
Økonom, politiker[rediger | rediger kilde]
Passy ble i 1863 tilbudt et professorat i økonomi, men avslo å ta imot det fordi han foraktet det franske keiserdømme.[trenger referanse] Etter monarkiets fall ble han medlem av nasjonalforsamlingen, og 1881-89 av deputertkammeret, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889.[1]
Passy var liberal og arbeidet for en fri handel over landegrensene. Som parlamentariker på venstresiden, opponerte han mot fransk kolonipolitikk som man mente var i strid med prinsippene om frihandel.[1]
Passy hadde i 1867 stiftet organisasjonen Ligue internationale et permanente de la paix, men denne gikk inn under den fransk-tyske krig fra 1870 til 1871. Under verdensutstillingen i Paris i 1878, reorganiserte han organisasjonen til Société française pour l’arbitrage entre nations.[3]
Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France.[1]
Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union.[1]
I 1905 observerte han konflikten mellom Norge og Sverige, og uttalte at en fredelig løsning ville gjøre ham hundre ganger lykkeligere enn da han mottok nobelprisen. Han fikk sitt ønske oppfylt.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «The Nobel Peace Prize 1901». NobelPrize.org (på English). Besøkt 5. januar 2023.
- ↑ Clinton, Michael (høsten 2007). «Frédéric Passy: Patriotic Pacifist» (PDF). Journal of Historical Biography. 2: 33–62.
- ↑ 3,0 3,1 «The Nobel Peace Prize 1901 - facts». NobelPrize.org (på English). Besøkt 5. januar 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Herbert Maza: Frédéric Passy: La Fondation de l'Union Interparlamentaire (1965)
- Mélange économique, Paris, 1857.
- De la propriété intéllectuelle, (medforfatter), Paris, 1859.
- Leçons d'économie politique, Montpellier, 1861.
- La Démocratie et l'instruction, Paris, 1864.
- Les Machines et leur influence sur le développement de l'humanité, Paris, 1866.
- Malthus et sa doctrine, 1868.
- Histoire du travail : leçons faites aux soirées littéraires de la Sorbonne, Paris, 1873.
- Pour la paix, Paris, 1909. "En fredsmeglers tilbakeblikk og selvbiografi"
- Sophismes et truismes, Paris, 1910.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobels fredspris 1901 hos Nobelprize.org
- (en) Frédéric Passy hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1901