Finn Sjue

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Finn Sjue

Finn Sjue (født 27. oktober 1943 i Vassås, Hof i Vestfold) er en norsk psykolog, politiker og journalist. I 1970- og 1980-årene var Sjue blant lederne i den norske ml-bevegelsen og redaktør av Klassekampen. Sjue var leder av Rød Valgallianse (1981–1983) og sekretær og nestleder i AKP(m-l). Senere har han arbeidet som forfatter og som førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo.

Sjue er fra Vassås, Hof i Vestfold.[1][2] Han er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo (1969).

Han arbeidet en periode som vitenskapelig assistent og deltok i 1971-1972 i et forskningsprosjekt ved Jernverket i Mo i Rana. Etter planene skulle teamet arbeide med helse- og skiftspørsmål i to år. Prosjektet ble stanset av NAF og LO. I ettertid har Sjue hevdet at det lokale og regionale POT var innblandet i spillet bak kulissene for å stanse prosjektet.[3]

Palestina-engasjement[rediger | rediger kilde]

Han ble tidlig engasjert i Palestina-spørsmålet og ble den første lederen for Palestinakomiteen i Norge da denne ble opprettet i 1970. I forkant av stiftelsen hadde Sjue ansvar for å knytte kontakter med ledelsen i Al Fatah og PLO. I denne sammenheng besøkte Sjue Midtøsten. Der fikk han selv følge den palestinske geriljaen i aksjon, en opplevelse han senere formidlet i bokform.[4]

Gjennom aktiviteten i Palestinakomiteen fikk Sjue også kontakt med Gunnar Ekberg fra den svenske Palestina-bevegelsen. Ekberg besøkte den norske komiteen i 1971. Senere ble han avslørt som IB-agent og spion for svensk etterretning.[5]

I 1976 arbeidet Sjue med å etablere norske helseteam som etter hvert bisto i ulike verdensdeler, i første rekke i Libanon og i israelsk-okkuperte deler av Palestina. Sjues ektefelle, Goggi Sæter, var i 1984 første norske sykepleier som dro inn i det okkuperte Afghanistan for å kartlegge mulighetene for å drive helsearbeid i de okkuperte områdene.[6]

Klassekampen-redaktør[rediger | rediger kilde]

Offisielt tiltrådte Sjue som redaktør i Klassekampen i februar 1973. I realiteten hadde han fungert som redaktør for avisen fra desember 1971.[7] Sjue satt som redaktør fram til høsten 1977. Han ledet avisen som månedsavis, ukeavis, to-ganger-i-uka-avis og fra april 1977 som dagsavis.

Sjue var sentral i det nye partiet AKP(m-l) fra stiftesen i 1973, blant annet som nestleder. Fra 1982 til 1985 hadde han ansvar for AKP(m-l)s internasjonale kontakter. Det innebar kontakt med frigjøringsbevegelser, revolusjonære grupper som levde i illegalitet, og legale partier som drev arbeid under fredelige forhold.

Senere arbeidet Sjue som journalist i Klassekampen fra midten av 1980-årene til 1990-årene. I denne perioden arbeidet han spesielt med dekningen av høyreekstreme miljøer og de hemmelige tjenester.

Overvåkingen av Sjue[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene var Sjue blant de nordmenn Politiets overvåkingstjeneste (POT), fulgte tett. På denne tiden benyttet POT telefonavlytting, romavlytting og spaning for å skaffe informasjon om aktiviteten på venstresiden. De overvåket AKP, avisen Klassekampennog forbindelsene til de palestinske organisasjonene i Midtøsten og revolusjonære grupper i andre deler verden.

Hans forhold til POT var todelt. Primært forsøkte AKP og Sjue å beskytte egen aktivitet mot innsyn fra overvåkerne. Sjue og familien valgte lenge å ikke ha telefon hjemme. Møter og samtaler med kontakter ble bevisst avviklet slik at man kunne unngå avlytting. AKP utviklet en egen «sikkerhetspolitikk» for å unngå overvåking.

AKP og Sjue innledet også samarbeid med politiet og POT da høyreekstreme truet AKP, venstresiden og innvandrere, med voldelige aksjoner. Klassekampen hjalp politiet med å avsløre Petter Kristian Kyvik, som i 1979 kastet en bombe mot Faglig 1. maifronts tog i Oslo.[8]

Det var også til Klassekampen og Sjue den tidligere FN-soldaten Tom Krømcke henvendte seg i 1988. Krømcke var medlem av organisasjonen FMI og ønsket å gi Klassekampen informasjon og avsløre aktiviteten. Sjue henviste ham til POT. Dette ble opptakten til politiets avsløring av planer om bombeattentat mot et uferdig asylmottak på Sørlandet. Den tidligere FMI-leder Arne Myrdal ble dømt til et års fengsel.[9]

Fra 1987 innledet den tidligere sentrale Ap-politikeren Ronald Bye og Sjue et samarbeid som etter hvert resulterte i bokutgivelser og, ifølge dem selv, et solid vennskap. Ronald Bye hadde under den kalde krigen samarbeidet med POT, både i Nord-Norge og i LO-apparatet. I forfatter-fellesskapet Bye-Sjue møttes de i et felles ønske om å avdekke historien om den hemmelige overvåkingen.

Etter Lundkommisjonens rapport fikk Sjue innsyn i «mappa si» hos POT.[10] I 2002 fikk han også 80 000 kroner i erstatning etter overvåkingen han og familien hadde vært utsatt for, en av de høyeste erstatningssummene som ble utbetalt.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 36. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
  2. ↑ «Jubilanter». Aftenposten. 27. oktober 2018. s. 48. 
  3. ↑ Side 36, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
  4. ↑ Kapittet XVIII, Rød august – før svart september. Publisert i Peder M. Lysestøl: Palestinerne, historie og frigjøringskamp. Oktober forlag (1973) ISBN 82-7094-058-5
  5. ↑ Gunnar Ekberg: De skall ju ändå dö: Tio år i svensk underrättelsetjänst, Fisher & Co, Stockholm 2009. ISBN 978-91-85183-75-3
  6. ↑ Side 39, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
  7. ↑ Side 34, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
  8. ↑ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 89. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
  9. ↑ Erik Gjems-Onstad: Myrdalsakene, Eget forlag (1997) ISBN 82-90539-04-5
  10. ↑ Aftenposten: Mappe full av lesestoff
  11. ↑ Aftenposten: 80.000 til overvåkingsoffer Finn Sjue
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Finn_Sjue&oldid=130418»