Filippo Benizi
| Filippo Benizi |
|---|
Filippo Benizi eller Benizzi (født 15. august 1233 i Oltrarno i Firenze i Italia, død 22. august 1285 i Todi) var en italiensk servittmunk og bekjenner. Han var servittordenens ordensgeneral fra 1267 til sin død. Filippo Benizi æres som helgen i den katolske kirke. Hans festdag feires den 22. august.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Filippo Benizi kam fra en adelsfamilie i Firenze. Han studerte filosofi i Paris og fysikk og medisin i Padova og avla doktorseksamen ved 20 års alder. Allerede i ung alder viste han stor omsorg for fattige og syke.
Straks etter at han var vendt tilbake til Firenze gikk han i messen i servitterordenens kirke. Under bønn uttrykte han en lengten etter å tre inn i servittenes orden. Han trådte inn i 1254.
Prest, ordensgeneral[rediger | rediger kilde]
Med tiden ble hans høye utdannelse kjent, og han ble presteviet i 1259 og utsett til assistent for ordensgeneralen. Da denne døde i 1267, ble Filippo valgt til etterfølger. Han bidro til ordenens ubredelse, slik at det snart var ordensprovinser i Italia, men dessuten i Polen og Ungarn.
Han omformulerte ordenens regel og grunnla sammen med Giuliana Falconieri en kvinnelig gren av ordenen, de såkalte Mantellate.
Han ble invitert som ordenssuperior til konklaven i Viterbo, som pågikk i over to år fra og med 1268. Karrdinalene klarte ikke å enes noe hvem som skulle bli den neste pave, og Benizi var invitert til å formidle mellom de forskjellige partier. Etter en tid, i 1271, ble han selv en av kandidatene. Men han ønsket å leve i avskilthet og flyktet derfra. Han skal ha holdt seg i skjul i Bagni San Filippo inntil konklaven hadde valgt Gregor X (1271–1276) til pave.
Noen år senere avstod han også bispestolen i Firenze. I 1274 deltok han på det andre konsil i Lyon der han gjorde et meget godt inntrykk ved sin veltalenhet.
Filippo Benizi døde i 1285 i Todi og ble gravlagt i servittkirken der. Han ble kanonisert i 1671 av pave Klemens X.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Farmer, David Hugh, The Oxford Dictionary of Saints. 3rd ed. Oxford: Oxford University Press 1992. ISBN 0-19-283069-4
- The Book of Saints: A Dictionary of Servants of God. 6th ed. London: Cassell 1994. ISBN 0-304-34357-9
- Tylenda, Joseph N., The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches. Collegeville, Minnesota: The Liturgical Press 1993. ISBN 0-8146-5016-3
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
