Fabrizio Serbelloni

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fabrizio Serbelloni
Kardinal Fabrizio Serbelloni

Fabrizio Serbelloni (født 4. november 1695 i Milano i hertugdømmet Milano, død 7. desember 1775 i Roma i Kirkestaten) var en italiensk kardinal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fabrizio Serbelloni kom fra en milanesisk patrisierfamilie. Han studerte ved Universitetet i Pavia, hvor han også fikk sin Doctor iuris utriusque.

Tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Fra 1726 var han storinkvisitor på Malta, en tjeneste som til sin avslutning i 1730 etter et sammenstøt med noen unge malteserriddere som kastet ham i et dike i gamlebyen der. Den 17. oktober 1730 ble han guvernør av Loreto i Kirkestaten.

Prest, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest i 1731 og ble utnevnt og ordinert til titulærerkebiskop av Patras samme år, av biskop Vincenzo Antonio Maria Muscettola av Recanati e Loreto, og medkonsekrerende titulærerkebiskop Fabio Mancinforte og biskop Antonio Fonseca av Jesi. Han var først nuntius til republikken Firenze. Fra 1735 til 1738 var han nuntius i Köln. Som nuntius til det polske kongehuset fra 1738 til 1746, og som nuntius ved det keiserlige hoff i Wien fra 1746 til 1754 representerte han Den hellige stols interesser.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1753 ble Fabrizio Serbelloni gjort til kardinal av pave Benedikt XIV og ble tildelt titulærkirken Santi Ambrogio e Carlo som kardinalprest. I 1763 byttet han den ut med titulærkirken Santa Maria in Trastevere. I 1764 byttet han igjen til titulærkirken Santo Stefano al Monte Celio. Han virket da som legat. Han ble utnevnt til kardinalbiskop av Albano i 1763 og kardinalbiskop av Ostia i 1774. Samtidig var han som kardinaldekan det høyest rangerte medlem av kardinalkollegiet og ledet som sådan konklavet som den 15. februar 1775 valgte Pius VI til pave.

Han døde i Roma i en alder av 80 år og ble gravlagt i sin titulærkirke Santi Ambrogio e Carlo.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata