Eyvind Mehle

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Eyvind Mehle

Eyvind Mehle (født 13. september 1895 i Stavanger, død 15. juli 1945 i Sverige) var en norsk journalist, dramatiker, kringkastingsmann, nazikolloboratør og NS-ideolog. Han var døpt Eyvind Mæhle, men endret etternavnet i 1930. Fra september 1940 til desember 1943 var han programdirektør i Norsk rikskringkasting (NRK). En periode var han NRKS øverste sjef.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

«Riksprogramsjef Mehle» (1895–1945, til venstre) sammen med Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (1901–1942, i midten). Mehle var nasjonalsosialist og NRK-mann under andre verdenskrig i Norge.
Foto: Fra Marie og Gulbrand Lunde Et liv i kamp for Norge (Rikspropagandaledelsen /Blix forlag 1942)
Minister Lunde (i uniform foran) gjør «gammel norsk hilsen» på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står Eyvind Mehle. Ved siden av ham sees forfatteren Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.
Foto: Fra Marie og Gulbrand Lunde Et liv i kamp for Norge (Rikspropagandaledelsen /Blix forlag 1942)

Han var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[1]Eyvind Mehle ble ansatt i Kringkastingsselskapet A/S i 1925.[2] Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer.[3] Mehle ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og virket som partiets pressetalsmann i noen år.[2]

9. april 1940 invaderte det nazistiske Tyskland Norge og en tysk okkupasjon fulgte. 28. september 1940 ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i NRK.[2] Som én av to programdirektører (den andre var Edvard Sylou-Kreutz) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun, til tross for at han var underordnet riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie.[4]

Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,[5] var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofil Hitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk i Reichskommissariat Norwegens avdeling for folkeopplysning og propaganda. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med pistol og represalier fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet.[5]

Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.[5] Etter en stund førte Mehles personlige antagonisme ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte Universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.[2] 1. juli 1944 skrev han brev til Quisling og meldte seg ut av partiet.

Rundt slutten av den andre verdenskrig, i mai 1945, flyktet Mehle til Sverige der han etter hvert ble internert i Helsingmo leir. 15. juli samme år tok han livet sitt der, ved drukning.[6]

I 1995 laget Magne Lindholm radiodokumentaren Quislings herold om Mehle.[7]

Bøker og hefter[rediger | rediger kilde]

Hørespill[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Stavanger Aftenblad: "Åjo, det var tider det ---", 24. juni 1961 s.8.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Dahl, Hans Fredrik: Eyvind Mehle[død lenke] i Norsk Krigsleksikon 1940-45
  3. ↑ Dahl Hans Fredrik (1991): NRK i fred og krig. Kringkastingen i Norge 1920-1945, Oslo: Universitetsforlaget, s. 35 ISBN 82-00-02785-6
  4. ↑ Dahl, 1991: s. 203
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Dahl, 1991: s. 205
  6. ↑ Terje Valestrand (7. juni 2024). «Norske nazister ble plassert i hemmelige konsentrasjonsleirer i Sverige». Aftenposten. Besøkt 9. juni 2024. «Da krigen sluttet i mai 1945, rømte han til Sverige. Han havnet i Hälsingmo fangeleir. Men tanken på det som kunne skje med ham hjemme i Norge, ble for tung å bære. 15. juli druknet han seg i Florsjön, like ved leiren.» 
  7. ↑ Om radiodokumentaren Quislings herold
  8. ↑ Mehle, Eyvind (1922). Mennesker og metoder i Moskva. Kristiania: Gyldendal. 
  9. ↑ Mehle, Eyvind (1930). Korset fra pem: skuespill i tre akter. Oslo: Gyldendal. 
  10. ↑ Den Nye tid. Oslo: (J.M. Stenersen). 1941. 
  11. ↑ Mehle, Eyvind (1942). Et folk finner sin fører. Oslo: Blix. 
  12. ↑ Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Oslo: Centralforl. 
  13. ↑ [https://archive.org/details/Olavstanken Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad (nedlastbar)
  14. ↑ Skiljemerka mellom folk. Noregs forskingsråd. 1993. s. 60. ISBN 8212001156. 
  15. ↑ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (1:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29. 
  16. ↑ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (2:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Eyvind_Mehle&oldid=330992»