Ewald von Kleist

Må ikke forveksles med Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin.

Ewald von Kleist

Paul Ludwig Ewald von Kleist (født 8. august 1881 i Braunfels i Tyskland, død 13. november 1954 i Sovjetunionen) var en tysk offiser i hæren som ble utnevnt generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig.

Kleist ble etter andre verdenskrig dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. Han døde i fangenskap.

Bakgrunn og tidlig karriere

Ewald von Kleist tilhørte adelsslekten Kleist, faren var Christof Hugo von Kleist, en høyere tjenestemann.

9. mars 1900 ble han fanejunker i feltartilleriregimentet Generalfeldzeugmeister nr. 3 og ble etterhvert rittmester og senere løytnant.

Etter utbruddet av første verdenskrig deltok Kleist under slaget ved Tannenberg og ble brukt som stabs- og troppeoffiser ved Vestfronten.

I 1919 ledet han en angrepsgruppe i den paramilitære jerndivisionen mot opprørerne i den latviske uavhengighetskrigen. Under Weimarrepublikken var han kavallerilærer i Hannover og ble i 1931 forfremmet til oberst og året etter til generalmajor.

1. desember 1933 ble Kleist forfremmet til generalløytnant og steg videre i gradene, men ble avskjediget etter Blomberg-Fritsch-affæren og skaffet seg et gods ved Wrocław for å sikre pensjonisttilværelsen.

Andre verdenskrig

Kleist inspiserer et smelteverk i Ukraina 1941.

Kleist ble tatt inn igjen i aktiv tjeneste ved begynnelsen av andre verdenskrig og deltok som befalshaver av det XXII. motoriserte armekorps under felttoget i Polen i 1939. I mai 1940 dannet Panzergruppe Kleist spydspissen under slaget om Frankrike. I april 1941 deltok Kleist under Balkanfelttoget som ble ledet av generalfeltmarskalk Wilhelm List. Under Russlandfelttoget i juni samme år ledet han pansergruppe 1, som blant annet var ansvarlige for å bryte gjennom Stalinlinjen. I samarbeid med generaloberst Heinz Guderians Pansergruppe 2 erobret Kleists Pansergruppe 1 over 800 sovjetiske panservogner og tok omtrent 1 500 krigsfanger under slagene ved Uman og Kyiv. Som påskjønnelse ble Kleist og Guderians pansergrupper gjort om til panserarmeer, slik at offiserene ble overbefalshavere på linje med andre befalshavere i hæren.

Kleist ble overbefalshaver av Heeresgruppe A, den 22. november 1942 og 1. februar 1943 generalfeltmarskalk. Etter flere tilfeller av uenighet med Hitler om krigføringen i øst, ble Kleist i mars 1944 avskjediget og erstattet av Ferdinand Schörner. I kjølvannet av 20. juli-attentatet ble Kleist arrestert, men til forskjell fra sin slektning Ewald von Kleist-Schmenzin, som var involvert i den tidligere septembersammensvergelsen og hadde nær kontakt med Goerdeler-kretsen, ble Kleist senere satt fri.

Etter krigen

I 1945 ble Kleist arrestert av amerikanske styrker og utlevert til Jugoslavia der han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser.

I 1948 ble han utlevert til Sovjetunionen der han ble dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelsene. Kleist satt i fangeleiren Vladimirovka sammen med blant andre generalfeltmarskalk Friedrich Paulus, artillerigeneral Helmut Weidling, Ferdinand Schörner og sjefen for Hitlers livvakt, SS-Gruppenführer Johann Rattenhuber. Kleist var den høyest rangerte tyske offiseren som døde i sovjetisk fangenskap.

Se også

• Myten om det rene Wehrmacht

Litteratur

• Leon Goldensohn: The Nuremberg Interviews. New York, 2004
• Friedrich-Christian Stahl: Generalfeldmarschall Ewald von Kleist. i Gerd R. Ueberschär (red.): Hitlers militärische Elite. Vom Kriegsbeginn bis zum Weltkriegsende. Bind 2. Primus, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-089-1, S. 100–106.
• Johannes Hürter: Hitlers Heerführer. Die deutschen Oberbefehlshaber im Krieg gegen die Sowjetunion 1941/42. R. Oldenbourg, München 2007, ISBN 978-3-486-57982-6, s. 636f. (kortbiografi)

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (de) Verk av og om Ewald von Kleist i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• LeMO: virtuelt museum - Ewald von Kleist
• Kleist i Lexikon der Wehrmacht
• Slekten Kleists historie - Paul Ludwig Ewald von Kleist

Autoritetsdata