Erling Fjellbirkeland
| Erling Fjellbirkeland |
|---|
Erling Fjellbirkeland (født 21. februar 1911 i Fana, død 15. november 1986) var en norsk organisasjonsmann. Han var en av de mest sentrale personer i norsk utdannelses- og forskningspolitikk i etterkrigstiden.
Han studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og ble cand. oecon. i 1935. Han arbeidet deretter som statistiker hos Denofa, før han ble styrer ved Universitetets studentkontor i 1938.[1] Han ble Studentsamskipnaden i Oslos første sjef i 1939, og hadde denne stillingen i 10 år, blant annet i de vanskelige krigsårene. Han stod bak planer om en storstilt utbygging av studentboliger i Oslo, og la forarbeidet til Statens Lånekasse. Han ble Lånekassens første sjef i perioden 1947–1950.[2]
Fjellbirkeland ble leder for det nyopprettede Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd i 1949. Her var han leder frem til årsskiftet 1965/1966, da han overtok ledelsen av den nyopprettede Hovedkomiteen for norsk Forskning (senere Norsk Forskningspolitisk Råd). Fjellbirkeland hadde denne stillingen frem til han gikk av med pensjon i 1981.[2]
I Oslo var Fjellbirkeland studentby (nå del av Kringsjå studentby) oppkalt etter ham. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «70 år: Generalsekretær Erling Fjellbirkeland». Bergens Tidende, 19. februar 1981.
- ↑ 2,0 2,1 Nekrolog av Kristian Ottosen. Aftenposten, 19. november 1986.