Erik Solem
| Erik Solem |
|---|
Erik Toralf Solem (1877–1949) var en norsk jurist og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Hjemmefrontens ledelse og ledet Eidsivating lagmannsretts behandling av saken mot Knut Rød.[1]
Liv og virke
Han ble høyesterettsadvokat i 1905, sorenskriver i 1912, konstituert professor i rettsvitenskap i 1931 og høyesterettsdommer i 1938. I 1945 fikk han i oppdrag å lede landssvikoppgjøret som konstituert lagmann ved Eidsivating lagmannsretts landssvikavdeling. Han var formann i Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 og i straffelovkommisjonen av 1947. Fra 1939 til 1949 var han redaktør av Tidsskrift for Rettsvitenskap.
Solem var den som forkynte dødsdommen over torturisten og frontkjemperen Reidar Haaland i den første store landssvik-saken. Solem uttalte videre at der det oppstår konflikt mellom norsk lov og internasjonal rett, må sistnevnte vike.[trenger referanse] Dette er i motstrid med hva Norges regjering ellers hevdet som sitt syn på folkeretten. Da det under krigen oppstod uenighet om Kvarstadbåtene, skrev Jens Bull, chargé d'affaires i Stockholm, til Sveriges utenriksminister: «Hvis de svenske domstoler eller andre svenske myndigheter tar skritt som er i strid med folkeretten, har den svenske regjering plikt til å treffe de forholdsregler som er nødvendige for å forandre den rettsstridige tilstand.»[2]
Bibliografi
- Civilprocesreformen i praksis, (1918)
- Lappiske rettsstudier, (1933)
- Tinglysningsloven med kommentarer, sammen med Ole Fingalf Harbek, (1935)
- Kommentarer til Landssvikanordningen, (1945)
- Landsvikloven, (1947)
- Holberg som jurist, (1947)
Referanser
- ↑ Pihl, Joron (26. mai 2002). «Monumenter og mot-monumenter». Nytt Norsk Tidsskrift. 2. 19: 141–154. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/ISSN1504-3053-2002-02-02. Besøkt 13. desember 2025.
- ↑ Egil Ulateig: Justismord (s. 155-6), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4