Erik Ninn-Hansen
Erik Ninn-Hansen | |||
---|---|---|---|
Folketingets formann | |||
10. januar 1989–3. oktober 1989 | |||
Forgjenger | Svend Jakobsen | ||
Etterfølger | H.P. Clausen | ||
Danmarks justisminister | |||
10. september 1982–10. januar 1989 | |||
Regjering | Schlüter I, II og III | ||
Forgjenger | Ole Espersen | ||
Etterfølger | H.P. Clausen | ||
Det Konservative Folkepartis gruppeformann | |||
1971–29. januar 1974 | |||
Forgjenger | Ib Stetter | ||
Etterfølger | Poul Schlüter | ||
Danmarks finansminister | |||
17. mars 1971–11. oktober 1971 | |||
Regjering | Baunsgaard | ||
Forgjenger | Poul Møller | ||
Etterfølger | Henry Grünbaum | ||
Danmarks forsvarsminister | |||
2. februar 1968–17. mars 1971 | |||
Regjering | Baunsgaard | ||
Forgjenger | Victor Gram | ||
Etterfølger | Knud Østergaard |
Erik Ninn-Hansen (1922–2014) var en dansk politiker. Han var medlem av Folketinget fra 1953 til 1994, formann i Det Konservative Folkepartis folketingsgruppe fra 1971 til 1974 og medlem av flere borgerlige regjeringer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Familie, utdannelse, advokat[rediger | rediger kilde]
Erik Ninn-Hansen var sønn av gårdbruker Christian Hansen og lærer Marie Ninn i Skørpinge ved Slagelse.[1][2] Han ønsket seg et yrkesliv utenfor jordbruket, og han distanserte seg fra hjemstedets orientering mot partiet Venstre.[3]
Han tok juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1948. Han fikk advokatbevilling i 1952 og senere også møterett for Højesteret. Han drev i mange år sin egen advokatvirksomhet.[1][2]
Han giftet seg i 1947 med Astrid Pedersen, som også var jurist.[2] De bodde det meste av livet i Charlottenlund.[4][5]
Politiker, motstandsmann[rediger | rediger kilde]
I 1930-årene ble han med i Konservativ Ungdom og ble en nær alliert av Aksel Møller, som opponent til antidemokratiske og dels fascistiske strømninger på partiets høyreside.[2]
Under den tyske okkupasjonen av Danmark gikk Ninn-Hansen inn i motstandsbevegelsen, og han dannet Studenternes Efterretningstjeneste sammen med blant andre Arne Sejr.[6] Ninn-Hansen var formann i den konservative studenterforeningen i København fra 1942 til 1945, formann i Konservative Studerende på landsplan fra 1944 til 1948 og formann i Konservativ Ungdom fra 1948 til 1950.[2]
I 1953 ble han innvalgt i Folketinget fra Sorø amtskrets, senere fra Vestsjællands amtskrets. Han satt frem til valget i 1994.[1][2]
Han satt i Hilmar Baunsgaards regjering som forsvarsminister fra 1968 til 1971 og finansminister fra mars 1971 til regjeringen gikk av i oktober samme år.[1][2] Han ble så valgt til formann i den konservative folketingsgruppen. Det Konservative Folkeparti gikk sterkt tilbake ved folketingsvalgene i 1973, og Ninn-Hansen lå i en åpen strid med formannen i partiets hovedstyre, Erik Haunstrup Clemmensen. I 1974 trådte både Ninn-Hansen og Clemmensen til side for å kunne samle partiet bak Poul Schlüter som ny partileder.[2]
Ninn-Hansen var justisminister i Poul Schlüters regjeringer fra 1982 til 1989 og formann i Folketingets presidium i noen måneder i 1989.[1] Han gikk av som justisminister på grunn av den såkalte tamilsaken, og i 1993 ble han skarpt kritisert av en offentlig granskningsrapport. Schlüter-regjeringen gikk av som følge av rapporten. I 1995 ble Ninn-Hansen stilt for riksrett og dømt til fire måneders fengsel for brudd på ministeransvarlighetsloven.[3]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1974 – Syv aar for VKR.
- 1985 – Fra Christmas til Baunsgaard. Dansk politik 1948-1973.
- 1990 – Ret færd mellem jura og politik.
- 1991 – Christmas Møller.
- 1997 – Værelse 28. Dansk politik 1974-1994.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Erik Ninn-Hansen (KF)» (på dansk). Folketinget. Besøkt 23. august 2023.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 Harding, Merete og Larsen, Helge. «Erik Ninn-Hansen». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). lex.dk. Besøkt 23. august 2023.
- ↑ 3,0 3,1 Ritzau (29. september 2014). «Erik Ninn-Hansen er død» (på dansk). DR. Besøkt 23. august 2023.
- ↑ «Ninn-Hansen sælger millionvilla som håndværker-tilbud». B.T. (på dansk). 12. juli 2011. Besøkt 29. september 2011.
- ↑ Eskholm, Birgit (26. juli 2011). «Erik Ninn-Hansen flytter i ældrebolig». Se og Hør (på dansk). Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 29. september 2014.
- ↑ Lange, Ole (30. juli 1998). «Korsfareren». Dagbladet Information (på dansk). Besøkt 29. september 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Danske justisministre
- Danske finansministre
- Danske forsvarsministre
- Det Konservative Folkeparti-ministre
- Folketingsmedlemmer fra Det Konservative Folkeparti
- Folketingsformenn
- Danske partiledere
- Danske jurister
- Danske motstandsfolk under andre verdenskrig
- Personer fra Slagelse kommune