Epsilon
| Det greske alfabetet | |
|---|---|
| Α α Alfa | Ν ν Ny |
| Β β Beta | Ξ ξ Ksi |
| Γ γ Gamma | Ο ο Omikron |
| Δ δ Delta | Π π Pi |
| Ε ε Epsilon | Ρ ρ Rho |
| Ζ ζ Zeta | Σ σ ς Sigma |
| Η η Eta | Τ τ Tau |
| Θ θ Theta | Υ υ Ypsilon |
| Ι ι Iota | Φ φ Phi |
| Κ κ Kappa | Χ χ Khi |
| Λ λ Lambda | Ψ ψ Psi |
| Μ μ My | Ω ω Omega |
| Utgåtte bokstaver | |
| Yngre ligaturer | |
| Annet | |
| (halv Eta) | |
| (baktrisk ekstrabokstav) | |
Epsilon (Ε, ε) er den femte bokstaven (έψιλον) i det greske alfabetet. I systemet med greske tall har den også verdien fem. Det ble avledet fra det fønikiske bokstaven He (
). Av de bokstaver som er avledet fra greske epsilon er blant annet de romerske E, Ë og Ɛ, og kyrilliske Е, È, Ё, Є og Э. I matematikken blir ε brukt for å representere et meget lite, positivt tall.[1]
Bokstaven ⟨Ε⟩ ble adoptert fra den fønikiske bokstaven He (
) da grekere først tok i bruk alfabetisk skrift. I arkaisk gresk skrift er formen ofte fortsatt identisk med den fønikiske bokstaven. Som andre greske bokstaver kan den vende enten mot venstre eller høyre (![]()
), avhengig av gjeldende skriveretning, men akkurat som i fønikisk, vendte de horisontale stolpene alltid i skriveretningen. Arkaisk skrift bevarte ofte den fønikiske formen med en vertikal stilk som strekker seg litt under den nederste horisontale linjen. I den klassiske antikke epoken, gjennom påvirkning av mer kursive skrivestiler, ble formen forenklet til den nåværende glyfen ⟨E⟩.[2]
Referanser
- ↑ «Epsilon-Delta Definition of a Limit», LibreTexts
- ↑ Jeffery, Lilian H. (1961): The local scripts of archaic Greece. Oxford: Clarendon; s. 63–64.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata