Emil Korsmo
| Emil Korsmo |
|---|
Emil Korsmo (født 25. juni 1863 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var en prisbelønt norsk agronom og botaniker, kjent for å bidra til bekjempingen av ugras.[1]
Korsmo tok ikke examen artium, men hadde lært landbruk på Jønsberg videregående skole, gått Tegneskolen 1887-88 og Kristiania tekniske skole 1895-96. Etter å ha tatt noen botanikk-kurs ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1911-13 ble han statens konsulent innen ugrasspørsmål 1913-20, der han ledet Statens Ugræsforsøg. Her ble store prosjekt innen utregning av avlingstap og effekter av bekjempelse estimert i tiden frem til 1923. Korsmo holdt stillingen professor i herbologi ved Norges landbrukshøgskole 1920–33.
Ved Bioforsk finner man Korsmos ugrashage.[2] Han var far til arkitekten Arne Korsmo (1900–68).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Kongens fortjenstmedalje i gull 1919
- St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse, 1931
- Finlands Vita Ros' orden, kommandør
- Rigas tekniske universitet, æresdoktor
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1943 «for hans undersøkelser over ugressartenes biologi».
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Emil Korsmo (1896). Ugræss i ager og æng. Feilberg & Landmark.
- Emil Korsmo (1906). Kampen mot ugræsset. Grøndahl. [66 sider]
- Emil Korsmo (1908). Korsmos ugrasplansjer. Selskapet for Norges Vel. [Illustrert av Knut Quelprud]
- Emil Korsmo (1925). Ugress i nutidens jordbruk. Biologiske og praktiske undersøkelser. Cappelen. [694 sider]
- Emil Korsmo (1932). Undersøkelser i årene 1916-1923 over ugressets sakadevirkninger og dets bekjempelse i åkerbruket. Norges landbrukshøgskole. [432 sider]
- Emil Korsmo (1932). Ugræs i beiter. Sems forlag. [54 sider]
- Emil Korsmo (1935). Undersøkelser over innhold av ugressfrø i melle, agner, høimo, husdyrgjødsel og kulturjord 1900-1925. [119 sider]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ (no) «Emil Korsmo» i Store norske leksikon
- ↑ «Korsmos ugrashage». Bioforsk. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 28. januar 2012.