Elisabeth Lønnå
| Elisabeth Lønnå |
|---|
Elisabeth Lønnå (født 16. mars 1947) er en norsk historiker, som er spesialist på den norske kvinnebevegelsens historie.
Lønnå tok i 1975 hovedfag i historie og ble i 2004 dr. philos., begge deler ved Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke arbeidet som lektor, og var fra 1993 til 1995 ansatt som forsker ved Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo med et prosjekt om Norsk Kvinnesaksforenings historie; prosjektet var finansiert av Bente Onsager Lund og resulterte i boken Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913.[1]
Hun har vært landsstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening. Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009 og ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 2020.
Hun er datter av jurist, Ap-politiker og lokalhistoriker Finn Lønnå og kvinnesakskvinnen Bodil Lønnå, som var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening i 1950-årene.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, Oslo: Gyldendal i samarbeid med Norsk Kvinnesaksforening, 1996, ISBN 82-05-24495-2
- Helga Eng: Psykolog og pedagog i barnets århundre, Bergen: Fagbokforlaget, 2002, ISBN 82-7674-773-6
- Kvinner på kartet: en kulturhistorisk byvandring i Fredrikstad, redigert av Hild Haaheim og Elisabeth Lønnå, Fredrikstad: Hvitveis forlag, 2004, ISBN 82-7549-018-9
- Pågangsmot og omsorg: Fredrikstad sanitetsforening 1905–2005, Fredrikstad: Hvitveis forlag, 2005, ISBN 82-7549-021-9
- Sjøens kvinner: ute og hjemme, Oslo: Spartacus Forlag, 2010, ISBN 978-82-304-0061-6
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Årsmelding 1994. Oslo: Senter for kvinneforskning, UiO. 1995. ISBN 8275860296.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Elisabeth Lønnå, Spartacus forlag
- Sjelegranskeren Arkivert 6. juni 2013 hos Wayback Machine., KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning