Einar Solbu
| Einar Solbu |
|---|
Einar Solbu (født 1942) var dekan ved fakultetet for scenekunst (teater, opera, dans og scenografi) ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han er utdannet som kirkemusiker ved Musikkonservatoriet i Oslo 1973–1976 og har vært organist i Oslo og Asker.
Etter utdanningen var han amanuensis og førsteamanuensis, undervisningsleder og studiesjef ved Norges musikkhøgskole.[1] Deretter var han direktør for stiftelsen Grieg-jubileet 1991–1993 og i årene 1994–2005 direktør for Rikskonsertene. Fra 1990 til 1992 var han også generalsekretær for Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse.[2] Fra 2005 var han har styreleder ved Den norske Opera.[3] Han ledet arbeidet med Den norske kirkes kulturmelding, som i 2005 resulterte i utredningen Kunsten å være kirke.[4] Han har også vært president i International Society for Music Education og visepresident i International Music Council.[5]
Solbu ble i 2013 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsats for norsk musikk- og kulturliv.»[6]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Holen, Astrid, Harald Jørgensen, Frederik Zimmer og Einar Solbu: Spillerom: festskrift til Einar Solbu pǎ 60-årsdagen 3. februar 2002. Oslo: Novus forlag, 2002. ISBN 9788270993420
- Det spiller en rolle. Om sammenheng mellom musikerutdanning og musikkformidling. Solum forlag 1993 ISBN 9788256008605
- Harald Herresthal og Einar Solbu: Lindemantradisjonen og de lange linjer i norsk kirkemusikk. Ad Notam forlag 2023 ISBN 978-82-93918-04-2
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ -Å bygge en institutsjon er i seg selv en pedagogisk øvelse – Norges Musikkhøgskole – nmh.no 11. september 2020
- ↑ Spillerom. Oslo: Novus. 2002. s. 221. ISBN 8270993425.
- ↑ Skancke-Knutsen, Arvid (16. juni 2005). «Einar Solbu ny styreleder for Den Norske Opera». ballade.no (på norsk). Ballade.
- ↑ Kunsten å være kirke. Oslo: Verbum. 2005. ISBN 8254310165.
- ↑ 80 års omtale i Aftenposten 3. februar 2022
- ↑ «Utnevnelse til St. Olavs Orden», kongehuset.no, 2. februar 2013. Besøkt 2. februar 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Einar Solbu – Store norske leksikon