Einar Kringlen
Einar Kringlen |
---|
Einar Kringlen (1931–2025) var en norsk professor i psykiatri som forsket på arv-miljø i forhold til schizofreni og bipolare lidelser.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Einar Kringlen ble født 6. juni 1931 i Høyanger.[1][2] Han var sønn av rektor Andreas Kringlen (1897–1992) og lærer Enbjørg Lotsberg (1906–1962).
Virke[rediger | rediger kilde]
Han tok examen artium ved Firda videregående skole i 1951 og medisinsk embetseksamen (cand.med.) ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1958. I 1967 tok han den medisinske doktorgraden (dr.med.) med en avhandling om betyningen av arv og miljø ved alvorlige psykiske lidelser hos eneggede og toeggede tvillinger. Avhandlingen hadde tittelen Heredity and environment in the functional psychoses. Under arbeidet ble alle tvillinger født i Norge mellom 1901 og 1930 (ca. 25 000 tvillingpar) jevnført med sentralregisteret for psykoser. Arbeidet omfattet funksjonelle psykoser (schizofreni, manisk-depressiv psykose, reaktive psykoser). Han kunne da vise at det var en større overvekt av schizofreni hos den annen tvilling hvis tvillingene var eneggede enn hvis de var toeggede, men forskjellen var mindre enn tidligere forskning hadde vist.[3]
Han var dosent og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Haukeland sykehus 1968–1971. Fra 1970 til 1971 var han også professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Fra 1972 til 1975 var han dosent ved Universitetet i Oslo (UiO) og administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen i Oslo 1976-1977. Kringlen var professor i medisinske atferdsfag ved UiO 1977–1983 og professor i psykiatri 1984-2001, kombinert med stillingen som administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk på Vinderen 1984–1991.[4][5]
Kringlen var en internasjonalt kjent forsker og var den mest siterte psykiateren i Norge da han gikk av som professor i 2001. I den senere tid var han blant annet kjent for utspillet om at krisepsykologi ikke hjelper og at krisepsykologer sjelden klarer å hjelpe mennesker ved hjelp av rutinemessige debrifinger.[6] Han har også vært aktiv i debattene om samfunns- og helseforhold i Norge.
Kringlen var formann i Norsk Psykiatrisk Forening, leder av Norske leger mot atomvåpena[7] og var formann og initiativtaker til opprettelse av Rådet for psykisk helse.[8] Han var norsk redaktør av Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift (1972–1979) og redaktør av Psychiatry and Social Science (1981–1982).
Kringlen hadde stor innflytelse på norske legers kunnskaper og ferdigheter i psykiatri gjennom sin lærebok Psykiatri fra 1972, som har kommet i flere reviderte utgaver. Andre og mer populærvitenskapelig bøker er Individ og psykiatri, Syke mennesker og medisinsk behandling, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen og Psykiatriens samtidshistorie.
Kringlen mente først at Anders Behring Breivik var psykotisk, men endret konklusjon etter å ha sett ham forklare seg i retten.[9]
Han giftet seg i 1957 med lærer Gerd Birthe Knutsen (1934-2016).[3]
Han døde på Risenga omsorgshjem i Asker 13. mars 2025.[10]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[11] Kringlen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Redaktionen (10. april 2002). «Portrettet: Psykiatriens fargesterke nestor». www.dagensmedisin.no. Besøkt 16. mars 2025.
- ↑ Retterstøl, Nils (17. februar 2025). «Einar Kringlen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. mars 2025.
- ↑ 3,0 3,1 Retterstøl, Nils (25. februar 2020). «Einar Kringlen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 19. juli 2021.
- ↑ «Einar Kringlen – Institutt for klinisk medisin». www.med.uio.no (på norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 5. juli 2022.
- ↑ Erik Falkum, Karsten Hytten, Per Höglend, Ted Reichborn-Kjennerud og Helge Waal: Erling Kringlen (1931-2025) -Tidsskrift for Den norske legeforening 2. april 2025 og Aftenposten 9. april 2025
- ↑ «Krisepsykologi hjelper ikke» «Arkivert kopi». Forskning.no. 2003. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 13. desember 2006., artikkel fra nettstedet forskning.no
- ↑ Mons Lie, Eiliv Lund, John Gunnar Mæland og Helge Waal: Erling Kringlen til minne - nekrolog i Tidsskrift for Den norske legeforening 31. mars 2025 og Aftenposten 1. april 2025
- ↑ 90 års omtale i Aftenposten 6. juni 2021
- ↑ Bulai, Eva Marie (27. april 2012). «Psykiater endrer syn på Breivik». NRK. Besøkt 16. mars 2025.
- ↑ NRK (16. mars 2025). «Psykiateren Einar Kringlen (93) er død». NRK. Besøkt 16. mars 2025.
- ↑ Tildelinger - Einar Kringlen - kongehuset.no
- ↑ Retterstøl, Nils (28. september 2014). «Einar Kringlen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019.
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske psykiatere
- Norske medisinprofessorer
- Professorer ved Universitetet i Bergen
- Professorer ved Universitetet i Oslo
- Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi
- Norske sakprosaforfattere
- Personer tilknyttet Haukeland universitetssykehus
- Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden
- Personer fra Høyanger kommune