Egil Johannes Amlie
| Egil Johannes Amlie |
|---|
Egil Johannes Amlie (1920–2014) var en norsk diplomat og ambassadør.
Amlie var utdannet jurist og begynte å arbeide i Utenriksdepartementet i 1947.[1] Han var stasjonert ved Norges delegasjon til FN i New York City, sekretær ved legasjonen i Rio de Janeiro, Reykjavik og i Antwerpen. I 1967 ble han underdirektør i Utenriksdepartementets rettsavdeling.
Han var Norges første ambassadør til DDR (Øst-Tyskland) hvor han var stasjonert i tiden 1973–1976 som sjef for Norges ambassade i Øst-Berlin. Fra 1977 til 1983 var han sjef for UDs rettsavdeling, etterfulgt av Per Tresselt. I den perioden var han også norsk prosessfullmektig da Norge og andre land klaget Tyrkia inn for Den europeiske menneskerettighetskommisjon i 1982. Han var norsk sjefsforhandler under forhandlingene med Danmark om den økonomiske delelinje mellom Grønland og Jan Mayen.
I tiden 1983-1987 var han ambassadør til Portugal med sideakreditering til Kapp Verde og Guinea-Bissau. Amlie var også dommer ved Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Amlie ble i 1971 tildelt ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. i 1983 ble han forfremmet til kommandør.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Navn i nyhetene: Egil J. Amlie i NTB tekst den 17. august 1990.
- ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 13. oktober 2024.