Egil A. Braathen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil A. Braathen

Egil Arne Braathen (1917–2009) var en norsk investor og eiendomsutvikler. Han var grunnlegger og eier av Braathen Eiendom, og var i 1980-årene Norges tredje største eiendomsmagnat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Braathen vokste opp i Oslo, og sluttet på skolen som trettenåring. Han begynte å jobbe i butikk, og som 22-åring åpnet han sin egen landhandel på Lørenskog. I 1947 startet han sitt eget eiendomsselskap.[1]

Igjennom 1950- og 1960-årene bygget Braathen opp eiendomsimperiet sitt, og han så tidlig potensialet i kjøpesentre. I 1967 åpnet han Linderud senter, som var Norges første senter rettet mot kunder som ville kjøre bil helt til døra. Han stod også bak Linne Hotell like i nærheten.[1][2]

Senere ble Braathen en mer rendyrket finansmann, og han kjøpte seg opp i Christiania Glasmagasin og i Kværner. I 1985 var han Norges tredje største eiendomsmagnat, etter Olav Thon og Andenæs-familien.[2] Formuen hans ble i 1982 anslått av Økonomisk Rapport til å være i milliardklassen, og han eide 20 selskaper og 40 eiendommer.[1] I 1980-årene satset Braathen også tungt i eiendomsmarkedet i Florida, der han endte opp med å tape rundt 100 millioner kroner.[2][3]

En periode bodde Braathen på Gran Canaria, før han av skattemessige årsaker bosatte seg i Appenzell Innerrhoden i Sveits.[2][3] Han forble imidlertid norsk statsborger fram til sin død i 2009.[1]

Braathen var gift to ganger, sist med britiske Pauline (født Heath, 1930–).[3]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Braathen var svært mediesky, og gav aldri intervjuer. Tidsskriftet Kapital skrev i 1985 at «Braathen er kanskje det nærmeste vi kommer en norsk Howard Hughes».[3]

Egil A. Braathen hadde Alzheimers sykdom mot slutten av livet, og enka Pauline Braathen har etter hans død donert betydelige pengesummer til forskning på denne sykdommen.[4][5]

Arven etter Egil A. Braathen førte til en 14 år lang strid i rettssystemet, der sørafrikaneren Raymond Kalley kjempet mot de øvrige arvingene for å få ta del i milliardarven. Kalley tapte sakene, både i det sveitsiske og norske rettssystemet.[1][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Ukjent eiendomsmagnat døde i 2009 – nå skal Høyesterett avgjøre milliardarvens skjebne». E24.no. 6. februar 2022. Besøkt 21. januar 2024. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 «Norges rikeste kvinner». Dagbladet Magasinet, 3. november 2012.
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 «Den ukjente milliardæren». Dagens Næringsliv, 27. april 2013.
  4. «Lykkelig over å bidra til Mosers forskning». Adresseavisen. 26. juni 2016. Besøkt 21. januar 2024. 
  5. «Mosers, Kavli Institute given multimillion grant to establish a new centre of excellence». NTNU Helse. 8. september 2015. Besøkt 21. januar 2024. 
  6. «Endelig punktum i 14 år gammel arvekonflikt etter eiendomsmilliardær». E24. 21. desember 2022. Besøkt 21. januar 2024. 
Autoritetsdata