Eduard Hanslick

Eduard Hanslick (1825–1904) var en østerriksk musikkvitenskapsmann og en av sin tids mest innflytelsesrike musikkritikere.

Hanlick huskes i dag nesten utelukkende som en sterk tilhenger av den klassisk-romantiske skolen som sto mot den den nytyske skole i den såkalte Musikstreit som raste i Tyskland på 1800-tallet. Til den klassisk-romantiske skolens fremste representanter hører Brahms, Clara og Robert Schumann og søskenparet Fanny og Felix Mendelssohn, mens den nytyske skolen ble representert av blant andre Liszt, Wagner, Bruckner, Mahler og Hugo Wolf.

Hanslick virket i Wien, en av musikkens hovedsteder. Han var uhyre flittig som skribent som fikk en mye sterkere posisjon enn hans musikalske innsikt vel egentlig berettiget ham til. Gjennomslagskraften hans var så sterk at den kan ha medvirket til at Bruckner og Mahler ikke for alvor kom på konsertrepertoaret før på 1960-tallet, og for at Liszt ikke fikk anerkjennelse som komponist før mot slutten av 1900-tallet.

Hanslick ble kjent med Wagner i Marienbad 1845 og var opprinnelig velvillig innstilt til ham og hans musikk. Entusiasmen kjølnet imidlertid og Hanslick ble etterhvert regnet som en av Wagners heftigste kritikere og motstandere. I Das Judenthum in der Musik gikk Wagner til angrep på Hanslick ved å påstå at han var av jødisk herkomst og hevdet deretter at hans postulerte jødiske kritikerstil var antitysk.