Dyan Cannon
| Dyan Cannon |
|---|
Dyan Cannon (født som Samile Diane Friesen 4. januar 1937 i Tacoma i staten Washington i USA) er en amerikansk skuespillerinne, filmregissør, manusforfatter, filmklipper og filmprodusent. Hun er blitt Oscar-nominert tre ganger.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Dyans russiskfødte mor, Claire (født Portnoy), var husmor, og faren, Ben Friesen, solgte livsforikringer.[1] Dyan ble oppdratt i den jødiske tro, som hennes mor tilhørte; faren var baptist.[2] Hun gikk på West Seattle High School. Hennes yngre bror var jazzbassisten David Friesen.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter to års collegestudier flyttet hun til Los Angeles der hun begynte å arbeide som en modell. Hun hadde noen mindre roller i fjernsyn på begynnelsen av 1960-tallet.
Cannon giftet seg i 1965 med den 33 år eldre skuespilleren Cary Grant. Sammen fikk de datteren Jennifer Grant i 1966. Ekteskapet varte i tre år, og skilsmissen i 1968 førte til en langvarig krangel om foreldreretten til datteren. I 1985 giftet hun seg med Stanley Fimberg, men de skilte lag i 1991.
Etter skilsmissen med Grant medvirket Cannon i Bob & Carol & Ted & Alice. For denne skildringen ble hun nominert til både Oscar og Golden Globe. I 1977 ble hun nominert for andre gang, og denne gangen for kortfilmen Number One. Sin tredje Oscarnominasjon kom tre år senere med Himmelen kan vente; hun ble nominert til beste kvinnelige birolle og vant prisen i den tilsvarende Saturn Award-kategorien.[3]
På 1980-tallet medvirket hun i filmer som i Honeysuckle Rose (1980), Dødsfellen (1982), Caddyshack II (1988) og mange TV-filmer. På 1990-tallet hadde hun blant annet roller i Hodeløse forviklinger og Out to Sea (begge i 1997) og i TV-serien Ally McBeal.
For bidragene sine i filmbransjen har hun fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Cannon, som er av jødisk herkomst, ble born again kristen, og vertinne for God's Party with Dyan Cannon & You.
Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1960 – The Rise and Fall of Legs Diamond
- 1969 – Bob & Carol & Ted & Alice
- 1971 – The Love Machine
- 1973 – Shamus
- 1973 – Mordleken
- 1978 – Den rosa panteren tar hevn
- 1978 – Himmelen kan vente
- 1982 – Author! Author!
- 1982 – Dødsfellen
- 1985 – Jenny's War
- 1988 – Caddyshack II
- 1991 – Jailbirds
- 1994 – Kiss of a Stranger
- 1997 – Hodeløse forviklinger
- 2003 – Kangaroo Jack
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Strodder, Chris (2000) Swingin' Chicks of the 60s, San Rafael, California: Cedco Publishing, ISBN 0768322324, s. 64-65
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Dyan Cannon». Filmreference.com.
- ↑ «Dyan Cannon Discusses Her Faith». CNN.com. 23. april 2001. Besøkt 13. desember 2006.
- ↑ «Database». Oscar. Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 8. mars 2015. (søk på Dyan Cannon)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Dyan Cannon på X (tidligere Twitter)