Drømmetydning

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Succubus. Franz Müller-Münster, 1902.

Drømmetydning er prosessen å tolke drømmer. En tar utgangspunkt i det manifeste drømmaterialet (det som huskes fra drømmen) for å finne det latente drømmaterialet (drømmens skjulte mening). Det latente drømmeinholdet skal gi drømmeren oversikt om sine ubevisste ønsker, tanker og begjær.

I eldre samfunn som Egypt og Hellas ble drømmer sett på som en overnaturlig kommunikasjon og et hjelpemiddel som ånder kunne gi beskjeder gjennom.[1] I moderne tid har en rekke skoler innen psykologi og nevrobiologi studier om formålet med drømmer.[2][3]

Historie

Oldtiden

Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Tempelruiner ved Uruk, der handlingen i Gilgamesj-eposet utspiller seg.
Fil:BnF MS Gr510 folio 440 recto - detail - Constantine's Dream.jpg
Ifølge Lactantius hadde den romerske keiseren Konstantin en visjon i en drøm, rett før slaget ved Ponte Milvio, som gjorde at han konverterte til kristendommen.

I oldtiden ble drømmer tolket som varsel. Den eldste bevarte drømmetydning opptrer i Gilgamesj-eposet, der helten drømmer om sin motstander Enkidu. I den første drømmen ser Gilgamesj en meteor som lander i en mark utenfor Uruk. Gilgamesj dras mot steinen som om den var en kvinne. Med stor møye løfter han den og drar den hjem til sin mor, gudinnen Ninsun. I den neste drømmen finner Gilgamesj en øks liggende i gaten. Folk flokker seg rundt den, overveldet av beundring. Gilgamesj blir selv begeistret for øksen, og tar den med til moren sin og legger den for hendes føtter. Ninsun forteller sønnen at både steinen og øksen skal tydes som en mann han kommer til å møte, og som vil vise seg å bli hans beste venn.[4][5]

I Bibelen er det flere ganger hvor drømmer tillegges vekt. I 1. mosebok 28,12-13 så Jakob en stige reist til himmelen, og hørte Herrens røst: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt.»[6] Josef tydet faraos drømmer.[7] For mange av de egyptiske gudene var det bygd egne drømmetempler, dit folk kunne søke hjelp fra guden gjennom drømmer.[8]

Tolkien bistod ved utgravningen av et romersk tempel i Gloucestershire som trolig har fungert slik, viet til keltiske guden Nodens.[9]

Artemidoros fra Daldis var antikkens mest kjente drømmetyder. Rundt år 100 reiste han omkring, samlet og tolket drømmer.[10][11]

Middelalderen

I middelalderen pågikk det diskusjoner om drømmer var sanne eller falske, sjelelige eller kroppslige, profetiske og sendt fra Gud, eller fra djevelen, som incubus og succubus.[12] Tekster fra middelalderen sies å være et resultat som kan ha foregått i tre etapper:

  1. En person drømmer en drøm som huskes (drømmen)
  2. En person forteller drømmen til seg selv og andre (fortellingen)
  3. En annen person skriver drømmen ned (nedtegnelsen)

Noen ganger var det muntlige sammenkoblinger mellom drømmeren og den som skrev ned drømmen. Hver etappe har elementer som påvirker drømmens effekt. Tekstene inneholdt ofte passasjer som skulle se ut til å tolke drømmer, men som ikke gjorde det. Tekstene er derfor mer sett på som litterære kreasjoner eller klisjeer. Et standpunkt er at selv om drømmingen endrer seg fra tid og kultur, er alltid den mentale aktiviteten en sentral del av menneskets biologiske bagasje. [13]

Moderne tid

Fra 1800 og 1900-tallet har Freud, Jung og Hall fremlagt ulike teorier om drømmer og deres betydning.

Fra 1970-tallet bidro Ann Faraday og andre til å få drømmetydning inn i det hverdagslige ved å publisere bøker om hvordan tolke drømmer og danne grupper til å kunne dele og analysere drømmer sammen. Faraday hadde fokus på hvordan drømmer på situasjoner som oppstår i eget liv er. En drøm kunne være advarsel om noe som er i ferd med å skje, som hvis du er student og drømmer at du stryker på eksamen, kan det være en advarsel om at du er uforberedt. Er du ikke student, men drømmer det sammen kan det relateres til å stryke på en annen test eller at ikke alle aspekter av livet er undersøkt tilstrekkelig. Faraday la merke til at noe har kommet frem i moderne forskning, som at de fleste drømmer ser ut til å være om noe som personen har vært opptat med i løpet av den siste tiden.[14]

På 1980-tallet og 1990-tallet forsket Wallace Clift og Jean Dalby Clift videre på forholdet mellom bilder som oppstår i drømmer og bilder fra det våkne livet. Deres bøker fikk frem mønstre og måter å analysere drømmer med særlig vekt på helbredelse og helhet.[15]

Freuds metode

Fil:20180608 Statue Sigmund Freud Vienna 850 1438.jpg
Den kroatiske kunstneren Oscar Nemon laget i 1913 en 60 cm høy statue av Sigmund Freud som er plassert i Wien i Østerrike.

Drømmetydning

Sigmund Freud mente at drømmene hadde en ønskeoppfyllelse. Ønsket kunne være åpenlyst eller skjult på grun av forvrenging. Forverringer kan oppstå i drømmer av forskjellige grunner som ved at drømmens ønske var for «motbydelig» for drømmeren, så det ble sensurert i det underbevisste og det resulterte i en forvrenging som kom fram i det manifeste drømmeinholdet. For å finne fram til ønsket måtte en studere de direkte og indirekte konsekvensene av drømmen, samt drømmens materiale. Spesifikke ojekter kan symbolisere ulike ting. For å tolke drømmen er en forhistorie (historie om hva personen gjorde i våken tilstand før drømmen) nødvendig. Det er fordi materialet i drømmen kan symboliserte alt mulig ettersom hva som er assosiert med dem i våken tilstand.[16][17]

En av Freud drømmeanalyse er «Irmas Injeksjon», som er en drøm han selv drømte. I drømmen klager en tidligere pasient, Irma, over smerter til ham. Freuds kollega gir en usteril injeksjon. Freud bruker assosiasjonene i drømmen til å demonstrere teknikken sin for å overføre de latente drømmetankene til drømmens innhold.[18]

Freud forklarer at betydningen av en drøm må "lukes ut" for at drømmen skal huskes slik den er:[19]

Du ser bort fra forbindelsen mellom elementene i drømmen og samler ideer som dukker opp i forbindelse med hvert enkelt element med fri assosiasjon i henhold til den psykoanalytiske prosedyreregelen. Fra dette kommer du til de latente drømmene, som det å komme til pasientens skjulte komplekser utifra pasientens egne assosiasjoner knyttet til sine symptomer og minner. Den sanne betydningen av drømmen, er nå mer klart. - Freud, fem forelesninger om psykoanalyse (1909); Tredje forelesning

Freud tok opp de forvrengte operasjonene som han hevdet ble mye brukt på undertrykte ønsker når drømmen utformes. Det er på grunn av forvrengningene («drømmearbeidet») at drømmens innhold skiller seg sterkt fra den latente drømmen som nås gjennom analyse - og ved å reversere disse forvrengningene vil det gjøre at det latente innholdet nærmer seg.

Operasjonen inkluderte:[20]

  • Kondensasjon - et drømmeobjekt som står for flere ulike assosiasjoner og ideer; «derfor er drømmer korte, magre og lakoniske sammenlignet med omfanget og rikdommen i drømmene.»
  • Forskyvning - drømmeobjektets emosjonelle betydning som skilles fra det virkelige objektet eller innholdet og kan knyttes til noe annet som ikke vekker sensorens mistanke.
  • Visualisering - en tanke som overføres til bilder.
  • Symbolisme - et symbol som erstatter en handling, person eller idé.

Til punktene kan «sekundær utdypning» skape mening eller historie fra elementene i drømmen slik at den huskes. Freud forklarte at det ikke er nytteløst, men misvisende å forklare noe av innholdet ved å henvise til en annen del, som om drømmen er en sammenhengende oppfatning.[21]

Freud mente angstdrømmer og mareritt er et resultat av feil i drømmearbeidet. Snarere enn å motsi «ønskeoppfyllelseteorien», demonstrerte slike fenomener hvordan egoet reagerte på bevisstheten rundt undertrykte ønsker som var for sterke og utilstrekkelig kamuflert. Traumatiske drømmer (som gjentar den traumatiske opplevelsen) ble tatt opp som et unntak fra teorien. Freud uttrykte anger og misnøye med måten ideene hans ble feilaktig fremstilt eller ikke forstått. En påstand om at alle drømmer krevde seksuell tolkning, hvilket kritikerne raser mot, forekom ingen sted i Freud sin drømmetydning.[22]

Biologisk drømmestimuli

Freud påsto det var tre biologiske drømmerstimuli. Indre sensorisk stimuli – Sanseinntrykk påvirket av det indre resulterer i en drøm. Indre organisk (somatisk) stimuli – Kroppens indre situasjon resulterer i en drøm. Ytre sensorisk stimuli – Sanseinntrykk påvirket av det ytre resulterer i en drøm. For eksempel kan en, hvis en er svært varm om natten, drømme at en er om gitt av flammer og ild.

Drømmematerialet – hukommelsen i drømmen

Drømmenes tre severdighet er knyttet til drømmematerialet. Drømmematerialet er objektene i drømmen. For eksempel landskapet drømmen finner sted i eller et menneske en kjenner. Den første av drømmens severdigheter er at drømmen foretrekker det uviktige (ting og personer som en ikke reflekterte mye om når en opplevede dem i våkentilstand). Den andre severdighet er at drømmen som oftest foretrekker opplevelser fra drømmedagen (dagen før en drømte). Den siste severdighet med drømmen er at den behersker minner fra vår tidligste barndom som vi i våken tilstand er ute av stand til å memorere.

Jungs metode

Drømmetydning

Carl Gustav Jung avfeide ikke metoden til Freuds, men så på drømmer som representasjon av uoppfylte ønsker som var begrenset. Han argumenterte at Freuds prosedyre tilknyttet assosiasjoner kunne gi innsikt i det mentale livet til drømmeren.[23] Jung var overbevisst at drømmetydning kan gjenspeile rikdom og kompleksiteten til det ubevisste, både personlig og kollektivt. Jung mente psyken er en selvregulerende organisme hvor bevisste holdninger kan bli kompensert for det ubevisste (innen drømmen) av motsetninger.[24] Dømmens rolle er å lede personen til helhet gjennom noe Jung kaller «dialog mellom ego og selvet». Selvet streber etter å fortelle egoet hva det ikke vet, men burde vite. Dialogen involverer minner, eksisterende hindringer og fremtidige løsninger.[25]

Fil:Jung 3.png
Illustrasjon av Jungs syn på verden.

Jung mente at arketyper som anima og animus kunne manifestere seg i drømmer, som drømmesymboler eller figurer. En figur kunne ta form som gammel mann, en ung jomfru eller edderkopp. Hver av disse har en ubevisst holdning som er skjult for det bevisste sinn. Selv om dette er manifesteringer som kan være integrert i personens psyke, vil de ofte bli oppfattet som noe eksternt. Kjennskap til arketyper når de manifesterer seg i symboler, kan hjelpe til å øke bevissthet rundt ubevisste holdninger, integrere ulike deler av psyken og bidra til en helhetlig selvforståelse.[26]

Jung hadde to tilnærminger i drømmetydning: det objektive og det subjektive.[27] I det objektive er hver personen i drømmen til personen de er: mor er mor, søsken er søsken, osv. I det subjektive representerer alle personene i drømmene uansett hvem de er og hvordan rolle de har til drømmeren, et aspekt av drømmeren. Jung hevdet at det subjektive er vanskeligere for den som drømmer å akseptere, men at som regel så vil drømmeren innse at alle personer i drømmen sin kan representere noe ved seg selv. Hvis noen blir jaget av en gal morder i en dørm, kan det bety at drømmen speiler et aspekt med egne impulser.[28]

Jung advarte å tolke drømmesymboler uten klar forståelse på personens situasjon. Han forklarte to tilnærminger tilknyttet dette: den kausale tilnærmingen og den endelige tilnærmingen.[29] I den kausale tilnærmingen reduseres symbolet til å være på grunnleggende tendenser. På samme måte som slange, kan også et sverd symbolisere penis. I den endelige tilnærmingen, spør drømmetolkeren: «Hvorfor er dette symbolet, men ikke heller noe annet?», hvor symbolet sverd som representerer penis, sees på som hard, farlig og muligens giftig. Den endelige tilnærmingen vil fortelle mer ytterlig om drømmerens holdning. Jung anbefalte å dele opp detaljer i drømmen før drømmens kjerne presenteres for individet. Samme prosedyre er fortalt av Wilhelm Stekel og Harry Stack Sullivan.[30]

Selv om Jung anerkjente arketypiske symboler, beskrev han det som et konsept på tegn og bilder som har personlig betydning. Jungs tilnærming var å anerkjenne dynamikken og flyten som eksisterer mellom symboler og den tilskrevne betydningen. Symboler må utforskes for å gi personlig betydning for drømmeren. Dette vil forhindre at drømmetydning utvikler seg til en teoretisk og dogmatisk øvelse som ikke er i samsvar med drømmerens psykologiske tilstand. Han uttrykte viktigheten av å utforske drømmerens egen assosiasjon knyttet til et bestemt bilde. Dette står i kontrast med Freud sin måte til fri assosiasjon, som Jung mener er avvik fra bildets fremtredende betydning. Jung beskrev et bilde som en avtale. Det skal ikke forventes at personen har assosiasjoner til et bilde. Jung ønsket å be pasienter å forestille seg et bilde så levende som mulig og uttrykte viktigheten av kontekts i drømmetydning.

Jung mente at drømmer kan inneholde uungåelige sannheter, filosofiske uttaleser, illusjoner, fantasier, minner, planer, irrasjonelle opplevelser og telepatiske visjoner.[31] Akkurat som psyken har en side vi opplever som bevisst, har psyken samtidig en ubevisst side som vi oppfater som drømmer og fantasi. Jung hevdet at som vi ikke tvile på vår bevisste opplevelse, bør vi ikke heller tvile på vår ubevisste opplevelse.

Halls metode

Drømmeteori

I 1953 utviklet Calvin S. Hall en drømmeteori hvor drømmer ble sett på som en kognitiv prosess. Hall hevded at drømmer er en tanke eller sekvens av tanker som oppstår under søvn og at bilder i drømmer er visuelle representasjoner av egne forestillinger.[32] Hvis du eksempel drømmer at du blir angrepet av venner, kan det være manifestasjon av frykten for vennskap; et komplisert eksempel som krever kulturell metafor, er at katt i en drøm kan symblisere behov for å bruke intuisjonen. For engelsktalende kan drømmen antyde til at må erkjenne at det finnes mer enn en måte å «flå en en katt på", eller med andre ord, mer enn en måte å gjøre noe på. Hall var kritisk til Sigmund Freuds psykoanalytiske teori om drømmetydning, spesielt hans forestilling om at drømmer å bli angrepet er frykt for kastering. Hall hevded at drømmer ikke trenger å være fra kastrasjonsangst, men heller representere drømmerens oppfatning av seg selv som svak, passiv og hjelpesløs.[33] For å ha støtte til argumentasjonen, forklarte Hall at kvinner oftere har den drømmen enn menn, men at kvinner ikke opplever kastrasjonsangst. Hall bemerket at det ikke var signifikante ulikheter i drømmens innhold når det gjelder å bli angrepet i en drøm, hvilket tyder på at det kan ha samme betydning for begge kjønn.

Drømmeforskning

Halls arbeid innen drømmeforskning ga bevis som støtter en av Freuds teori, Ødipuskompleks. Hall studerte drømmene til både menn og kvinner i alder til til tjueseks år hvor han fant ut at unge gutter ofte hadde aggressive drømmer mot fedre og eldre mannlige søsken. Jenter drømte ofte om fiendlighet mot mødre og eldre kvinnelige søsken. Disse to drømmene involverer tema om konflikt og konkurranse fra den motsatte kjønnsforelder, hvilket støtter Freuds teori om Ødipuskompleks.[34]

Nevrobiologisk teori

Allan Hobson og hans kollegaer utviklet noe de kalte for aktiverings-syntese-hypotesen. Hypotesen kom frem til at drømmer er bivirkninger av den nevrale aktiviteten i hjernen som produserer beta-hjernebølger under REM-søvn. I følge hypotesen utløses det nevroner periodisk under søvn i lavere hjernenbølger som deretter sender signaler til hjernen. Hjernebarken (korteks) syntetiserer en drøm på signalene for å forstå hvorfor hjernen sender disse signalene. Selv om hypotesen ikke ser på det emosjonelle, sier den ikke noe om at drømmene er meningsløse.[35]

Se også

Referanser

  1. ↑ Hughes, J. Donald (2000) "Drømmetolkning i eldre sivilasjoner". Department of History, University of Denver. doi:1009447606158
  2. ↑ Nir, Yuval & Tononi, Giulio (2011) "Drømmer og hjernen: fra fenomenologi til nevrofysiologi". National Library of Medicine. PMID:20079677
  3. ↑ Reiser, Morton F. (2001) "Drømmer i moderne psykiatri". American Journal of Psychiatry - volume 158, Number 3. Psychiatryonline.org
  4. ↑ Gilgamesj-eposet "Det episke av Gilgamesh" sparknotes.com.
  5. ↑ Temple, Robert (1991). He who saw everything: a verse translation of the Epic of Gilgamesh. Random Century Group Ltd. s. viii–ix.
  6. ↑ 1. Mos kap. 28
  7. ↑ 1. Mos kap. 41
  8. ↑ Okasha, A (1993) Psykiatri i det gamle Egypt. Psychiatric Bulletin, volume 17, Issue 9, s. 548 - 551. Cambridge University Press.
  9. ↑ Ross, David Tempelet i Lydney Park. Britain Express
  10. ↑ Artemidorus, Daldianus (1975) "Interpretation of Dreams Oneirocritica", Torrance, CA: Original Bok, 2 versjon. "Interpretation of Dreams" ISBN 9780198797951. 2020 versjon. Oxford University Press. Besøkt 5. juli 2025
  11. ↑ Lilleslåtten, Mari (4. november 2020) "Allerede i antikken ville folk betale for å få tydet drømmene sine". Det humaniske fakultet. Besøkt 5. juli 2025
  12. ↑ Haque, Amber (December 2004). "Psykologi fra Islamsk perspektiv: Bidrag fra tidlige muslimske lærde og utfordringer til moderne muslimske psykologer" 43 (4): 357–377. doi:10.1007/s10943-004-4302-z. S2CID 38740431.
  13. ↑ Künzel, Rudi (2002) "Middelalderdrømmer: Et eksempel på historisk og psykologisk kritikk", Psykoanalytisk perspektiv. "Standpunktet er at selv om ideen om drømmer endrer seg fra tid og kultur, er den mentale aktiviteten ved drømmer en del av menneskets biologiske bagasje og dermed historisk konstant." Medievalists.net. Besøkt 5. juli 2025
  14. ↑ Faraday, Ann. (1975) The Dream Game., s. 3. ISBN 978-0061000263
  15. ↑ Clift, Jean Dalby; Clift, Wallace (1984). "Symboler på transformasjon i drømmer". The Crossroad Publishing Company. ISBN 0-8245-0653-7.; Clift, Jean Dalby; Clift, Wallace (1988). "Heltereisen i drømmer". The Crossroad Publishing Company. ISBN 0-8245-0889-0.; Clift, Jean Dalby (1992). "Kjernebilder av selvet: En symbolsk tilnærming til helbredelse og helhet". The Crossroad Publishing Company. ISBN 0-8245-1218-9.
  16. ↑ Freud, Sigmund (2010). The interpretation of dreams. Strachey, James. New York: Basic Books A Member of the Perseus Books Group. ISBN 9780465019779. OCLC 434126117. Arkivert. Besøkt 5. juli 2025
  17. ↑ Zhu, Caifang (2013) «Jung om drømmenes natur og tolkning: En utviklingsmessig avgrensning med kognitive nevrovitenskapelige responser». Science. PMID 25379263 doi: 10.3390/bs3040662
  18. ↑ Freud, Sigmund. "Tolkning av drømmer". Klassisk historie innen psykologi. Besøkt 5. juli 2025.
  19. ↑ Wilson, Cynthia (3 April 2012). "Huske og forstå dine drømmer". Womenio. Besøkt 5. juli 2025.
  20. ↑ Gray, R. (9. januar 2012). "Forelesningsnotater: Freuds oppfatning av psyken (det ubevisste) og hans drømmeteori". University of Washington. Besøkt 5. juli 2025
  21. ↑ Jones, Ernest (1910) "Freud's drømmeteori". The American Journal of Psychology. 21 (2): 283–308. doi:10.2307/1413004. JSTOR 1413004. Besøkt 5. juli 2025.
  22. ↑ Freud, S. (1900) op.cit., (1919 versjon), s. 397
  23. ↑ Jung, C.G. (1902) The associations of normal subjects. In: Collected Works of C. G. Jung, vol. 2. Princeton, NJ: Princeton University Press, s. 3–99.
  24. ↑ Storr, Anthony (1983). "Den essensielle Jung" New York. ISBN 0-691-02455-3.
  25. ↑ Lone, Zauraiz (26. september 2018). "Jungs drømmeteori og moderne nevrovitenskap: Fra feilslutninger til fakta". World of Psychology. Besøkt 10. juli 2025
  26. ↑ Storr, Anthony (1983). Den essensielle Jung. New York. ISBN 0-691-02455-3.
  27. ↑ Jung, C.G. (1948) General aspects of dream psychology. In: Dreams. trans., R. Hull. Princeton, NJ: Princeton University Press, 1974, s. 23–66.
  28. ↑ Doyle, D. John (2018). Hva vil det si å være menneske? Liv, død, personlighet og den transhumanistiske bevegelsen. Cham, Switzerland: Springer. s. 173. ISBN 9783319949505. Researchgate. doi:10.161
  29. ↑ Jung, C.G. (1948) op.cit.
  30. ↑ Sullivan, H.S. (1953) Den mellommenneskelige teorien om psykiatri. (PDF) New York: Norton. ISBN 978-0393001389
  31. ↑ Jung, Carl (1934). Praksis av psykoterapi. The Practical Use of Dream-analysis. s. 147. ISBN 0-7100-1645-X.
  32. ↑ Calvin S. Hall. "En kognitiv teori av drømmer". Arkivert 27. juni 2010 hos Wayback Machine. dreamresearch.net. Besøkt 7. oktober 2010.
  33. ↑ Hall, Calvin S. (1955). "Betydningen av å bli angrepet i en drøm". Journal of Personality. 24 (2): 168–180. doi:10.1111/j.1467-6494.1955.tb01182.x. ISSN 0022-3506.
  34. ↑ Hall, Calvin (1963). "Fremmede i drømmer: en empirisk bekreftelse av Ødipuskomplekset1". Journal of Personality. 31 (3): 336–345. doi:10.1111/j.1467-6494.1963.tb01303.x. PMID 14051965.
  35. ↑ Wayne Weiten (2011). Psychology: Themes and Variations. Cengage Learning. s. 166–167. ISBN 978-0-495-81310-1.

Kilder

  • Sigmund Freud 1900 – Drømmetydning. Norway, J. W. Cappelen forlag AS
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Drømmetydning&oldid=56626»