Dorothea Krag
| Dorothea Krag |
|---|
Dorothea Krag (født 27. september 1675, død 10. oktober 1754 på Gisselfeld) var en dansk generalpostmester[1] og adelsdame av slekten Krag (slekt fra Jylland).
Hun var datter av oberst Mogens Krag til Kaas (1625–1676) (g. 1. gang med Dorte Rosenkrantz) og 2. hustru Helvig Arentsdatter von der Kuhla (ca. 1645-1676). Faren hadde vært velsett ved hoffet, og selv fikk hun også adgang til de fornemste sirkler da hun i 1694 giftet seg med den 44 år eldre diplomat og politiker Jens Juel til Juellinge (1631-1700). Da han døde, giftet hun seg - straks det obligatoriske sørgeår var omme - den 25. mai 1701 på Københavns slott med Frederik IVs halvbror, den jevnaldrende Christian Gyldenløve til Gisselfeld (1674-1703 Odense) (se Moth), hvis 1. hustru, U.F. Gyldenløves datter Charlotte Amalie Danneskiold-Laurwigen, hadde dødd i barselseng den 7. desember 1699.
Med Christian Gyldenløve (mor: Sophie Amalie Moth) fikk Dorothea Krag sønnene Christian og Frederik Danneskiold-Samsøe - og, ifølge Store norske leksikons artikkel "Danneskiold"[1], comtesse Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe (født 2. oktober 1699 ["formentlig på Akershus" ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-99, s. 881], + 1744), som i 1720 ble gift med hertug Christian August I av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1696-1754). En av dette ektepars etterkommere var prinsesse Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1858-1921), som i 1881 ble gift med keiser Vilhelm II av Tyskland (1859-1941).
Generalpostmesterinne[rediger | rediger kilde]
Gyldenløve døde allerede i 1703, og Dorothea forhandlet en avtale frem med Frederik IV, om at hun skulle ha inntektene fra postembedet frem til 1711, hvor hun skulle avstå det mot en årlig pensjon. Som med hennes avdøde ektemann, var det heller ikke forventet at Dorothea skulle ta aktivt del i styringen av postvesenembedet. Hun overrasket derfor samtiden, ved straks å overta ledelsen og redusere postdirektøren til sin representant og talsmann. I 1705 reformerte hun selve embedet og i 1709 innførte hun postkusker med signalhorn, samt oldenborgernes røde og gule farver på uniformene. Ved avståelsen av embedet i 1711, hadde landet et velfungerende postvesen med et større årlig overskudd.[2]
Gisselfeld[rediger | rediger kilde]
I 1715 giftet hun seg med geheimeråd Hans Adolf Ahlefeldt (1679–1761), hvormed hun fikk datteren Anna Joachimine. Ifølge Gyldenløves testamente, kunne Dorothea fortsatt residere på Gisselfeld, også i et nytt ekteskap. Her ødslet ekteparet godset bort, således at Gyldenløves sønners arv ble kraftig redusert. Sønnesønnen Frederik Christian Danneskiold-Samsøe fikk i oppgave å etablere det jomfrukloster, som Gyldenløve og Dorothea testamentarisk hadde tilsett Gisselfeld.
Dorothea skildres som en begavet og åndrik dame, både ansvarsbevisst og lettsindig, hvilket tydelig ses i kontrasten mellom styringen av postembedet og godsdriften.[3] På sine eldre dager ble hun blind, men fikk etter en operasjon i 1751 synet tilbake.[4] Hun ble stammor til adelsslekten Danneskiold-Samsøe. Begravet i Eckernførde kirke.