Domstolloven
| Domstolloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Justis- og beredskapsdept. | ||
| Vedtatt | 13. august 1915 | ||
| I kraft | 1. juli 1927 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Domstolloven (fullt navn: lov om domstolene) er en norsk lov som regulerer rettsvesenet, først og fremst Norges domstoler, det vil si statsorganer med dømmende makt, men også dommere og øvrige rettslige embeds- og tjenestemenn, rettshjelpvirksomhet, advokater og organisering av advokatvirksomhet, krav til juridisk utdannelse ved utnevnelser og tilsetteler, klage- og disiplinærordning for dommere og advokater, samt rettergangsstraff og ansvar i rettssaker.
Loven gjelder både de alminnelige domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og forliksrådene)[1] og særdomstolene (jordskifterettene, skjønnsrettene, kommisjoner og ekstraordinære domstoler og konsulrettene i utlandet).[2] Domstolloven gjelder ikke Riksretten, som er hjemlet i Grunnloven.
Loven ble vedtatt 13. august 1915 og trådte i kraft 1. juli 1927.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anders Bøhn Domstolloven 2. utgave 2013 ISBN 9788215014937