Dino Risi

Dino Risi (1916–2008) var en italiensk dreiebokforfatter og filmregissør.^[1]

Han ble særlig kjent for filmkomedier, innen den genre som er blitt kjent som commedia all'italiana.^[2] Han var en av de tre fremste eklsponenter for genren, ved siden av Mario Monicelli og Luigi Comencini. Etter hans død ble han også anerkjent som dokumentarfilmskaper.^[1]

I 2002 mottok han Gulløven på filmfestivalen i Venezia for sitt livsverk.

Filmene Profumo di donna (1976) og I nuovi mostri (1979) ble begge nominert til Oscar i kategorien Beste utenlandske film.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Spillefilm[rediger | rediger kilde]

1955: Skandale i Sorrento (Pane, amore e..)
1956: Guttegær'n (Poveri, ma belli)
1957: Belle, ma poveri
1959: Poveri milionari
1961: Una vita difficile
1962: Farlige kurver (Il sorpasso)
1965: Dukkene (Le bambole)
1966: Fem på i San Gennaro (Operazione San Gennaro)
1967: Tigeren og pusekatten (Il Tigre)
1970: Ballade i Vatikanet (La moglie del prete)
1974: Profumo di donna
1978: I nuovi mostri
1980: Forførerne (Les séducteurs)
1984: Dagobert

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

1988: To kvinner (La ciociara)

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 «Dino Riski : December 14, 2016–January 6, 2017». The Museum of Modern Art (på English). 2016. Besøkt 29. juni 2019. «Additionally, the retrospective offers a deeper appreciation of the Milanese writer-director’s career by premiering recently rediscovered documentaries that he made, literally, in the ashes of World War II—Neorealist portraits of Lombardic and Neapolitan street life and culture between 1946 and 1950.»
↑ «Dino Risi | Italian filmmaker». Encyclopedia Britannica (på English). Besøkt 29. juni 2019. «Dino Risi, Italian filmmaker (born Dec. 23, 1916, Milan, Italy—died June 7, 2008, Rome, Italy), wrote and/or directed more than 80 films, documentaries, and television shows throughout his nearly six-decade-long (1946–2002) career. Risi helped to establish the satiric commedia all’italiana style, which portrayed the problems facing Italian society following the country’s overwhelming economic growth during the 1960s.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Valerio Caprara, Dino Risi. Maestro per caso, Gremese Editore, 1993
Paolo D'Agostini, Dino Risi, Il Castoro Editore, 1995
Dino Risi, I miei mostri, Milano, Arnoldo Mondadori Editore, 2004,ISBN 978-88-04-52791-6.
Irene Mazzetti, I film di Dino Risi, Gremese Editore, 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata

[:0-1] 1,0 ^1,1 «Dino Riski : December 14, 2016–January 6, 2017». The Museum of Modern Art (på English). 2016. Besøkt 29. juni 2019. «Additionally, the retrospective offers a deeper appreciation of the Milanese writer-director’s career by premiering recently rediscovered documentaries that he made, literally, in the ashes of World War II—Neorealist portraits of Lombardic and Neapolitan street life and culture between 1946 and 1950.»

[2] «Dino Risi | Italian filmmaker». Encyclopedia Britannica (på English). Besøkt 29. juni 2019. «Dino Risi, Italian filmmaker (born Dec. 23, 1916, Milan, Italy—died June 7, 2008, Rome, Italy), wrote and/or directed more than 80 films, documentaries, and television shows throughout his nearly six-decade-long (1946–2002) career. Risi helped to establish the satiric commedia all’italiana style, which portrayed the problems facing Italian society following the country’s overwhelming economic growth during the 1960s.»

[1]

[2]