Den kalde vinternatt

«Den kalde vinternatt» er en trist sjømannsvise, som omhandler en gutt som mister livet ombord under første tur på sjøen. Visa kom i skillingstrykk på slutten av 1800-tallet.

Kilder

• Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982

Teksten

1. En kold og stormfull vinternatt på marken sneen lå,
   sto sjømannen på kaien der hans skip lå klar til å gå.
2. Men hos ham sto hans kjæreste nu hennes sorg var stor,
   han trykket henne til sitt bryst og hvisket disse ord.
3. Farvel, farvel min kjæreste med sorg jeg drar fra deg
   men det skal være stjernen klar som skinner på min vei.
4. Min tanke går til deg min venn den skal i hjertet bo
   og så farvel og glem meg ei din egen sjømann tro.
5. Da skipet gikk fra hjemmets havn der inn i tåken svandt
   hun sto og stirret etter det en tår fra kinnet randt.
6. Da ba hun Gud i himmelen beskytt hans unge liv
   jeg aldri glemme kan de ord han hviskede til mig.
7. Langt ute på det ville hav han på seg sykdom dro
   og før de nådde hjemmets havn den kolde død han tok.
8. Hans kamerater samlede seg om hans kolde lik
   og havet åpnede sin favn du sukkede i i bønn.
9. Farvel, farvel vår kamerat på jord vi ses ei mer,
   vi møtes skal i himmelen det er den bønn vi ber.
10. Farvel, farvel vår kamerat Gud Herrens vei er tung,
    som tok deg bort fra livets alt så lykkelig og ung.
11. Men tenk du på de kjæres sorg giv hjertet deres ro,
    som mistet har sin sønn og venn den raske sjømann tro.
12. Da skipet nådde hjemmets havn og ikke han var med
    de heiste flagget på halv stang mens ankeret gikk ned.
13. Hans kamerater gikk i land og sa at han var død
    det siste brevet som han skrev til henne sådan lød.
14. Farvel, farvel min kjæreste på jord vi sees ei mer,
    vi møtes skal i himmelen det er den bønn jeg ber.
15. Jeg dør i tanker på min venn som var så huld og tro
    behold mitt bilde i din bryst din egen sjømann tro.

Autoritetsdata